Ingen ende på visa

Artikkelen er over 15 år gammel

Den nordnorske visebølgen ville ikke vært den samme uten Tove Karoline Knutsen og Sverre Kjelsberg. Vi samlet de to for å mimre, men fikk vite at visebølgen slett ikke var over.

DEL

– Jeg har aldri likt begrepet visebølge, det høres ut som noe som tar slutt, sier Sverre.

– Det kom som ei flo, men det har ikke vært fjære. Over på 80- og 90-tallet tok visene nye veier – inn i rocken og popen, mener Tove Karoline.

Vi har samlet de to hjemme i sofaen hos Sverre. Veien til platespilleren er kort, og begge har plukket fram noen av sine favoritter. Tove Karoline har med seg Sverres Etter mørketida fra 1979.

– Kan vi ikke spille Den som ikkje høre, den er så fin, ber Tove Karoline.

Og DJ Sverre setter på seg sjøl Det knitrer i vinyl. Melodi: Sverre Kjelsberg. Tekst: Bertolt Brecht oversatt av Ragnar Olsen:

Og den som ikkje høre/når andre ber om hjelp/men snur tel det andre øret/skal heller aldri høre/sin kjæreste kviskre mildt/og aldri høre trostens sang om morran/når det e stilt/og den som ikkje høre nødrop/skal også være døv/for latteren ifra onga/og susing ifra løv.

Sverre toner ut. Tove Karoline sukker.

– Den bruke eg å spelle med kvært når eg vil ha et gyllent øyeblikk.

Ble allemannseie

Vi hører Ragnar Olsen synge Polarlys. Sverre er glad i Terje Nilsens Jorda. Vi tar oss tid til den også.

– Hvilke andre viser bør nevnes?

– Ellinors vise som du synger, sier Tove Karoline.

De to ramser raskt opp Halvdan Sivertsens Sommerfuggel i vinterland og Kjærlighetsvise, Trygve Hoffs Aldri mer Hiroshima, Tove Karoline og Arvid Hanssens egen Kom Sommarvijnn, Jack Berntsens Bygdevise mer kjent som Kor e hammaren, Edvard? og Folk i husan med Kari og Ola Bremnes.

Den visa rommer ei hel etterkrigshistorie, en hel epoke. Det som betyr noe for meg når det gjelder viser er på hvilket tidspunkt de kommer inn i livet, og sammenhengen mellom tekst og musikk. Alle de vi har nevnt nå er fine viser, men i tillegg virka de veldig inn i sin samtid da de kom, sier Tove Karoline.

– De er blitt allsanger, og har havna i sangbøker, legger Sverre til.

Radikal ungdom

Det var nordnorsk, radikal ungdom som på 70-tallet sto i spissen for det som er blitt kjent som den nordnorske visebølgen. Det første skvulpet kom i 1971 med visa På Karlsøy i Troms som finnes på albumet Slutt opp, kamerat! med Visegruppa PS. Visa hadde et romantisk, venstreradikalt forhold til distriktspolitikken, men ble faktisk sunget på riksmål. Så kom Bygdevise, festivalene; Draugen og Tråilltampen, snart var det visegrupper på hvert et ness. Sol bakom skyan og mørketid, EF-kamp og Altastrid, jakten på nordnorsk identitet og tidsriktig sosialistisk orientering. En hel landsdel sto bak en enorm kulturmønstring. I ettertid er det mange som har pekt på at den musikalske kvaliteten ikke sjelden gikk på bekostning av budskapet.

– Alt som ble gitt ut var ikke like bra, men jeg synes mye holder godt mål. Det er også derfor mange av visene er blitt felleseie, det handler om kvalitet, sier Tove Karoline.

– Hva drev dere? Et ønske om å lage god musikk, eller å fortelle verden et viktig budskap?

– Etter Pussycats hadde jeg lyst til å lære mer om det jeg holdt på med. Jeg begynte på Musikkonservatoriet her i Tromsø i 1970, og de neste fem åra tok jeg helt avstand fra alt som het rock'n'roll – jeg vet ikke hva slags verden jeg var i. Holdningen der var at hvis man spilte jazz eller pop på flygelet, så ble det ødelagt. Da jeg var ferdig, fikk jeg jobb på Hålogaland Teater. Da lærte jeg hvor mye tekster kunne bety.

– Det dere gjorde på HT, hadde en enorm kraft. Det kan nesten ikke overvurderes, sier Tove Karoline.

Sjøl studerte hun musikkvitenskap på Universitetet i Trondheim, men beholdt hele tiden kontakten med landsdelen og med samarbeidspartner Arvid Hanssen. I musikken sin brakte hun inn elementer av musikken som sto hennes hjerte nærmest; jazzen.

– Visene jeg sang var kanskje ikke så direkte politiske, det var en annen valør i den poetiske stemmen til Arvid. Han sa ikke ting så direkte, han brukte ikke knyttneven.

– Nord-Norge var et kraftsenter for visesang i den perioden, mener Sverre, og legger til:

– Og med Altakampen fikk de samiske bevisstgjøringa et viktig fraspark også. Det var en sang med joik i som var med i Grand Prix blant annet.

Tove Karolines liste

Favorittalbum:

1. KARI BREMNES: Månestein

2. MARI BOINE: Gula Gula

3. MARIT SANDVIK: Song, fall soft

4. MADRUGADA: Grit

5. VOKAL NORD OG KARMELITTNONNENE: Advenio

Beste låt:

KARI OG OLA BREMNES: Folk i husan (Tekst: Ole H. Bremnes, Melodi: Ola Bremnes)

Sverres liste

Favorittalbum:

1. PUSSYCATS: Psst Psst

2. 126: Curtains Falling

3. TOBBEN OG ERO: Fordums frukter, friske frø

4. TOVE KAROLINE KNUTSEN: Blå kveill

5. TERJE NILSEN: Sånn

Beste låt:

TERJE NILSEN: Mjelle

Artikkeltags