Ikke bedre før

Artikkelen er over 15 år gammel

Det finnes knapt den artist som har klart å stable seg på beina på en scene i Bodø som Kjell Nordeng (54) ikke har sett.

DEL

Siden midten av 80-tallet har han bokført om lag 1000 konserter som han har anmeldt for Nordlands Framtid, nå Avisa Nordland. De fleste har funnet sted på Sinus, Bodøs klassiske konsertsted.

Kjell har hele den nordnorske populærmusikkhistorien innabords. Han har vært på dansemoro med 1-2-6, han så den legendariske Pussycats-konserten ved Garnisonsteatret i Bodø. Få har muligheten til å sammenlikne på tvers av generasjonene.

Og Kjell avliver mer enn gjerne noen myter:

– Bel Canto og Madrugada er mer spennende enn Pussycats noen gang var. De nye generasjonene nordnorske artister er mer selvstendige, og kvaliteten har økt med åra, sier Kjell.

Internasjonalt

På 80-tallet kom flere interessante Bodø-band på arenaen, band som kom i kjølvannet av punken, men som fant sine egne uttrykk. Alt fra rein punk til Cakewalks energi og gode tekster til Glass med sine dyktige musikere.

– Det var imidlertid få av dem som kom utenfor Bodø.

Å sette opp en liste over de beste nordnorske platene ble en vanskeligere oppgave enn antatt – ikke bare fordi han føler seg for inhabil til å ta sønnens Tungtvann med på lista.

– Mange sterke kandidater måtte utelates under angst og bæven, og på den andre siden har nordnorske artister laget flotte plater i så mange og egentlig usammenliknbare stilarter. Det gjør ei rangering til en tvilsom øvelse.

Sterk jazz

Kjells liste er poprock-relatert, men han understreker at det finnes mange førsteklasses nordnorske jazzplater.

– Torgeir Stubøs Notice fikk i sin tid Spellemannprisen, mens Marit Sandviks Song Fall Soft får kjempeskryt i internasjonale magasiner og guide-bøker. Tore Johansens plater har fått rosende omtaler i England, og i tillegg har Jan Gunnar Hoff laget vel ansette skiver. Og ennå er finnmarkingen Hallgeir Pedersens West Coast Blues ikke nevnt.

– Hvilke konserter husker du best?

– Jeg har gode minner fra gullalderen; Dum Dum Boys, DeLillos og Raga Rockers. De hadde gode låter og en spesiell rockegnist. Jeg har alltid ment at det å synge på norsk er en kilde til originalitet, det gir et ekstra sting til kommunikasjonen.

SINUS Kjell Nordeng nyter Urban Connection-konserten tidligere i uka på Sinus i Bodø, stedet som i perioder har vært mannens annet hjem.

Kjells favorittlister:

Album:

1. MADRUGADA: Industrial Silence

– Madrugada skaper et egenartet mørkt og stemningsfullt rockuttrykk. Ei helstøpt plate uten dødpunkter. En rockestemme av internasjonalt format.

2. MARI BOINE: Eight Seasons.

– Maris verdensmusikk-miks bugner av trolske stemninger og evne til å skape sitt eget uttrykk.

3. RÖYKSOPP: Melody am

– Moderne popmusikk av internasjonal snitt og klasse. Melodisikkert og rytmisk fristende.

4. BEL CANTO: Shimmering, Warm and Bright

– Fengende pop med elementer av etnisk musikk. Moderne, nyansert og vakkert.

5. BIOSPHERE: Patashnik

– Geir Jensens originale og betagende lydlandskaper gir assosiasjoner til noe arktisk. Teknoens Jan Garbarek er i en musikalsk klasse for seg

6. KARI BREMNES: Spor

– Visepop med egenart, tekstmessig tyngde og atmosfære. På den første soloplata Mitt Vilde Hjerte skapte Kari en original sound, der visesang møtte teknologi. Senere plater har bedre låter og et lekkert organisk lydbilde.

7. THE PUS'SYCATS: Mrrr Mrrr

– Bandet som satte Nord-Norge på det nasjonale poprock-kartet har mye fengende egenkomponert musikk på samvittigheten. Blant låtene som går i boksen norske klassikere er The Cratftsman og Just a Little Teardrop. Nord Norges rockerebeller på sekstitallet spilte egentlig lite rebelsk musikk, men Mrr Mrr er ei fin plate, lit bedre enn forgjengeren Psst Psst.

8. HALVDAN SIVERTSEN: Hilsen Halvdan

– De beste Halvdan-låtene er oftest de mest visenære. Godbitene er spredt over originalplater som Nordaførr, Amerika og Ny og Naken . De fleste av dem finnes på denne konsertplata fra 1991.

9. TERJE NILSEN: Sånn

– Eviggrønne Mjelle er dessverre ikke på denne plata, men en skjellsettende låt som tittelkuttet Sånn forteller at Nilsen har mange flotte låter å by på. Mannen har både humor, varme, melankoli og ei bohem-aktig holdning som gjør ham unik.

10. 1-2-6: Curtains Falling

– På tross av ujevnheter gjør både en enkeltlåt som klassikeren Graveyard Paradise og selve LP-helheten at denne plata er umulig å komme unna. Tross et par vel åpenbare inspirasjonskilder i den samtidige internasjonale popen har låtskriver Asa egenart nok til at plata står støtt også i dag.

Like under: Steinar Albrigtsens Alone Too Long (flott kommersiell country). Lene Marlin: Playing My Game (kommersiell pop av godt merke). På Oslo-gruppa Høsts Hardt Mot Hardt spiller Bodø-gitaristen/komponisten Fezza Ellingsen en avgjørende rolle. Har det blitt laget bedre progrock i Nord-Norge? Schtimm: Plays Vrakoslav Mragosh (egenartet indie-pop fra Salten-musikere).

Låter:

1. MADRUGADA: Strange Colour Blue

2. BEL CANTO: Shimmering, Warm and Bright

3. RÖYKSOPP: Eple

4. HALVDAN SIVERTSEN: Vårvise Nordaførr

5. 1-2-6: Graveyard Paradise

6. KARI BREMNES: Berg og Båre

7. TERJE NILSEN: Mjelle

8. THE PUSSYCATS: The Craftsman

9. STEINAR ALBRIGTSEN: In Rosa's Heart

10. IRIE DARLINGS: Tribulation

Artikkeltags