Gå til sidens hovedinnhold

Abid Raja står i ruinene og klapper når samene blir ydmyket

Kulturministeren vender ryggen til den samiske smerten.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Nordnorsk debatt)

Abid Rajas håndtering av konflikten ved Nordnorsk Kunstmuseum går fra vondt til verre. Det vi ser er en oppskrift i arroganse fra Raja, kombinert med en sjeldent nesegrus beundring av egen fortreffelighet.

Kulturministeren har forsøkt å redde seg selv ut av kaoset med å spinne en konstruert konflikt mellom Bodø og Tromsø. Det kommer han ikke til å lykkes med. Det er kun i Rajas eget hode at det finnes noen som ikke vil at kunst stilles ut på flere visningssteder i Nord-Norge. Med forankring, gode prosesser og «timing» er det fullt mulig å få til.

Mens kulturministeren tegner et falskt glansbilde av egen innsats, er virkeligheten i nord en helt annen: Det har tatt 33 lange år å bygge opp Nordnorsk kunstmuseum i Tromsø, og Abid Raja på god vei til å rive ned nesten alt på litt over ett år som kulturminister.

Jeg vet om Venstrefolk i nord som kjenner på dyp uro. I tillegg er de skamfulle. Det er regjeringspartiets troverdighet i det samiske samfunnet som settes i spill av en desorientert statsråd helt uten aktive lytteposter i Nord-Norge, annet enn regjeringspartienes mest lojale partikaniner.

Det er nyttig å ha den nære historien med seg. Venstre har tradisjonelt hatt gode forbindelser med samene. Høvdingen Odd Einar Dørum var justisministeren som i 2004 la frem finnmarksloven, et massivt gjennombrudd for samiske rettigheter. Også Lars Sponheim og Trine Skei Grande sto stødig på samenes side.

Her har dagens nestleder Raja gått seg helt vill. Han danser rundt i det nordnorske landskapet som en fremmed, helt uten den følsomhet og respekt man tidligere har forbundet Venstre med i møtet med den mektige samiske kulturen.

Abid Raja har rett og slett ikke vist seg oppgaven voksen. Ekstra ille er det at partileder Guri Melby ikke korrigerer kursen.

Hvis Raja virkelig hadde ønsket å gjenopprette tillit, ville han ikke da foretatt seg noe for å berolige de mange som er sjokkerte over at Nordnorsk Kunstmuseum i løpet av kort tid har havnet på kollisjonskurs med samefolket og deres organisasjoner, i en landsdel så uløselig knyttet til den samiske identiteten?

Hva hadde skjedd om en minoritet i det flerkulturelle Norge hadde protestert med å nekte å stille ut sin kunst ved et nasjonalt museum i hovedstaden?

Når Abid Raja toer sine hender når det samme skjer ved et nasjonalt museum i Tromsø, er det vanskelig å finne noen annen forklaring enn at det er en landsdel han har et distansert forhold til, med små kunnskaper om.

Raja ser overhodet ikke ut til å være bekymret over at det er fullt opprør mot museet både blant kunstnerne i nord og særlig i de samiske miljøene.

Onsdag tok saken en ny, dramatisk vending. Da ble det kjent at stiftelsen Lassagammi holder tilbake verkene til Nils Aslak Valkeapää, fordi man ikke vil assosieres med museet kulturministeren eier i Tromsø. Valkeapää er en samisk legende som forfatter og billedkunstner. Sterkere symbol på skadeverket er det dermed ikke mulig å få.

Det er en katastrofe for museet. Hva gjør Raja nå som museets lenge planlagte prestisjeutstilling ikke blir noe av? Hva er det egentlig Raja mener at Nordnorsk Kunstmuseum skal stille ut, uten en direktør og uten en kunstnerisk ledelse, uten en strategi, og fullstendig uten tillit i kunstfeltet?

Raja er faktisk den som finansierer Nordnorsk Kunstmuseum over sitt kulturbudsjett. Hva synes han om at museets advokat brukte deler av sluttprosedyren i en rettssak – med en oppsagt direktør som motpart - til det flere oppfattet som forsøk på å viske ut samenes spesielle status som urfolk?

Når Raja ikke markerer avstand til det museets representant sier i retten og i det offentlige rom, tolkes det som en stille aksept av budskapet i det samiske Norge. Raja har åpenbart ikke oppfattet hvor smertefullt dette er for samene.

Når Nordlys spør Raja om dette, nekter han å svare. I stedet deler han ut ros til en styreleder som ser ut til å trekke en nordnorsk kulturinstitusjon stadig lengre ned mot avgrunnen.

Abid Raja har fortsatt en mulighet til å gjenopprette troverdighet på tvers av politiske skillelinjer i nord. Da må han starte med å vise ydmykhet og krype ned fra hornet sitt, høyt oppe på veggen i Oslo.

Kommentarer til denne saken