180.000 norske kunder saksøker DNB

Forbrukerrådet går til gruppesøksmål mot DNB på vegne av 180.000 DNB-kunder.

Forbrukerrådet går til gruppesøksmål mot DNB på vegne av 180.000 DNB-kunder. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Forbrukerådet mener at 180 000 kunder hos DNB har betalt for en tjeneste de ikke har fått og går til gruppesøksmål for disse kundene.

DEL

Oslo tingrett skal nå ta stilling til om søksmålet er egnet som gruppesøksmål. Saken går 15. til 16. desember. Avgjørelsen er ventet over nyttår. Det melder Forbrukerrådet i en pressemelding tirsdag 13.12.16.

Aksjefondet DNB Norge, sammen med to andre aksjefond, ble markedsført som at de ble aktivt forvaltet. Det vil si at det sitter mennesker og analyserer aksjene.

- Det har ikke banken levert mener vi. Derfor skal ikke banken ha betalt for aktiv forvaltning. DNB har bekreftet at åttiåtte prosent av DNB Norge-fondet fulgte bare børsindeksen, slik indeksfondet til DNB gjør. Fondet var derfor tilnærmet et indeksfond. Slike fond er billige, fordi de bare kopierer børsen uten noen form for aktiv forvaltning. Bare tolv prosent av DNB Norge-fondet var aktivt forvaltet. Likevel måtte du betale hundre prosent for aktiv betaling. DNB tok seg altså fullt betalt for et produkt som var ganske så likt deres billigprodukt. Vi synes ikke at forbrukerne skal få hyllevare når de har betalt for skreddersøm, sier direktør i Forbrukerrådet Randi Flesland.

DNB sa nei til pilotsak

Forbrukerrådet forsøkte tidligere å få DNB med på en pilotsak. Da kunne en enkelt kunde ha reist sak på vegne av hele gruppen, og banken forpliktet seg til å la utfallet gjelde for samtlige berørte kunder.

- En pilotsak som forpliktet DNB hadde vært en enkel måte for folk til å prøvd saken sin på, men det ønsket ikke DNB. Nå ønsker de heller ikke at saken føres som gruppesøksmål, kommenterer Flesland.

Norges historiens største gruppesøksmål

Hvis Oslo tingrett er enig med Forbrukerrådet og bestemmer at saken kan gå som gruppesøksmål vil det bli Norges største.

– Aldri har 180 000 norske forbrukere vært med i et gruppesøksmål før, og aldri har det vært snakk om en så stor sum. Får vi et gruppesøksmål vil det være en milepæl i forbruker- og rettshistorien i Norge, avslutter direktør Randi Flesland.

Strid om saken passer for gruppesøksmål

Gruppesøksmål kan godkjennes som søksmålsform dersom flere har tilnærmet like krav på likt grunnlag mot samme motpart. Kravene slås da sammen i samme søksmål.

- Vi mener saken er som skreddersydd for gruppesøksmål. Samtlige kunder har kjøpt det samme produktet og betalt den samme gebyrsatsen for fondet. Kundenes krav kan derfor lett slås sammen til ett, sier direktør Randi Flesland.

DNB hevder på sin side at kundene er forskjellige, at sakene derfor ikke er like og at søksmålet dermed ikke kan godkjennes som gruppesøksmål.

- Store ressurser vil bli brukt i rettsapparatet om bare en liten andel av de 180 000 kundene fremmer sin sak individuelt, slik at vi håper på at muligheten for gruppesøksmål vinner frem, legger direktøren til.