1400 meter oppe i fjellet fant de en av verdens mest sjeldne planter

LØNN FOR STREVET: Etter ni timers tur opp bratte fjell i Storfjord, fant entusiastene endelig den gule og sjeldne valmuen. Susanna Strømberg dokumenterer med kamera. Foto: Steinar Thorvaldsen

LØNN FOR STREVET: Etter ni timers tur opp bratte fjell i Storfjord, fant entusiastene endelig den gule og sjeldne valmuen. Susanna Strømberg dokumenterer med kamera. Foto: Steinar Thorvaldsen

Av

Denne planten finnes tre steder i Norge. Alle i Troms.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

Læstadius-valmuen vokser bare et par-tre steder i Norge, alle i Troms, samt et sted i Sverige. Å finne den er uvanlig, men en gruppe entusiaster fra Tromsø skjøt blink.

- Synet av den vakre gule blomsten var ved hvert skritt oppover det bratte fjellet, smiler Steinar Thorvaldsen, professor ved Norges arktiske universitet og sentral i arbeidet med å systematisere og digitalisere både de kraftfulle prekener og de vitenskapelige arbeidene til prest og botaniker Lars Levi Læstadius.

Kommunevåpenet

Læstadius (1800-1861) var mest kjent som prest og vekkelsespredikant. Hans oppgjør med alkoholmisbruk og svak moral skapte en rørelse over hele Nordkalotten. Den religiøse vekkelsen spredte seg også til USA, og lever fortsatt. At han i tillegg var internasjonalt kjent botaniker er det få som vet, og i 1832 oppdaget han og beskrev vitenskapelig planten som i dag heter Læstadius-valmuen.

Funnet ble gjort på fjellet Paras i Storfjord, og valmuen er avbildet i kommunevåpenet til Storfjord.

- Dette er en juvel i vår flora. Den er fredet og på listen over spesielt sårbare arter, og de som finner den må observere forsiktig og ellers la den være i fred, sier botanikk-professor Arve Elvebakk som leder botanisk have i Tromsø.

Ved botanisk have har man dyrket frem valmuen fra frø, og man arbeider nå med å fastsette plantens DNA for å bevise at den er en egen art.

Egen art

- Forskere i Oslo-miljøet har hevdet at den er lik fjellvalmue, og ikke er egen art, slik Læstadius bestemte. Nå er vi i ferd med dokumentere at den er en egen art, og at Læstadius hadde rett , sier Elvebakk.

Denne spesielle gule blomsten trives høyt oppe i karrige fjell, og den har høyst sannsynlig overlevd istiden.

TRAFF BLINK: Ekspedisjonens mål var å finne læstadiusvalmuen, og på toppen av Gievdnevahgaisi traff de blink. I bakgrunnen ses Paras-fjellet der Læstadius fant planten første gang i 1832. På bildet er Klas Strømberg, Terje Konradsen, Leif Braathen og Susanna Strømberg.​ Foto: Steinar Thorvaldsen

- Vi har den her i botanisk have, og man blir skikkelig glad når man ser den, sier Arve Elvebakk.

Steinar Thorvaldsen forsker blant annet på vitenskapshistorie, og er opptatt av Lars Levi Læstadius. Han har besøkt prestens hjemtrakter i Torneå-dalen, og lenge planlagt en tur til området der valmuen skal finnes. På ekspedisjonen til topps fikk han med seg entusiastene Susanna Strømberg, Terje Konradsen, Leif Braathen og Klas Strømberg.

- Vi hadde fått posisjonen av en kjentmann, men fjellet Gievdnevahgaisi er stort og planten er liten, sier Thorvaldsen.

HER ER DEN: Læstadiusvalmue på fjellet Gievdnevahgaisi i Storfjord, 1400 meter over havet. Planten er blant våre mest sjeldne, og finnes kun tre-fire steder i verden, i Norge kun i Troms. Foto: Steinar Thorvaldsen

Turen tok nesten ni timer, og gruppen var i ferd med å gi opp, og var på vei ned da den gule blomsten plutselig dukket opp. Den smørgule blomsten sto plutselig rett framfor dem og smilte i solen. Det var kun 7-8 planter innenfor et område på rundt 5 meter. 

Læstadius

* Lars Levi Læstadius (1800-1861) var svensk prest og botaniker, er mest kjent for å ha startet vekkelsesbevegelsen læstadianismen.

* Han var utdannet prest og botaniker, og deltok som botaniker blant annet på den franske La Recherche-ekspedisjonen i Finnmark i 1838.

* Som prest i Torneå-dalen benyttet Læstadius sine prekener til å refse misbruk av alkohol, og det forfallet som skjedde i familien. Han fikk mange tilhengere, og flere predikanter reiste også til Norge for å spre Læstadius sine ord.

* Den 8. november 1852 gjorde en gruppe ny-vakte samer opprør mot myndighetenes representanter i Kautokeino. Handelsmannen og lensmannen ble drept, og sognepresten ble pisket.  Andre samer overmannet opprørerne og ytterligere to ble drept. Siden ble to av lederne dømt til halshugging, mens andre fikk lange fengselsstraffer. Læstadius var svært bedrøvet over denne tragiske hendelsen.

Digitaliserer arbeidene

Flere universitet på Nordkalotten samarbeider nå om å samle inn samt digitalisere arbeidene etter Lars Levi Læstadius. Steinar Thorvaldsen i Tromsø var initiativtaker og Rolf Inge Larsen er prosjektleder, begge UiT, og man har nå arbeidet et år med materialet.

Prosjektet går ut på å gjøre hele den mangfoldige kulturarven som Læstadius etterlot seg tilgjengelig for alle på nett. Materialet består blant annet av prekener, botanikk og språkvitenskap.