ÅSGÅRD: Oppmerksomheten er stor rundt boligmangelen land og strand rundt. Med studiestart like om hjørnet er det tusenvis av studenter i boligkø i de største byene.

Én gruppe er rammet av boligkrisen i enda sterkere grad, men dem hører man sjelden om. Pasienter innen psykiatrien har nemlig sjelden for vane å stå på barrikadene.

To år

De pasientene som har behov for det, har krav på kommunal bolig og oppfølgingstilbud etter at de er ferdigbehandlet på sykehus.

Problemet er bare at Tromsø kommune ikke har nok boliger å tilby. Situasjonen er så ille, at enkelte ferdigbehandlede pasienter faktisk har vært nødt til å bo på sykehuset i opp til to år mens de har ventet på bolig.

- Ja, det stemmer. Vi har pasienter som har ventet så lenge. Ventetida er fra noen måneder og oppover, og vi har vel en 8-10 pasienter som har vært nødt til å vente i to år, sier fungerende klinikksjef ved Allmennpsykiatrisk klinikk - tidligere Åsgård sykehus - Geir Øyvind Stensland.

Utfordringen for Tromsø kommune er ikke bare å stille med bolig. Det må også etableres et tilfredsstillende oppfølgingsapparat rundt de tidligere pasientene slik at de kan fungere i egen bolig.

Oppleves vanskelig

Situasjonen for de ferdigbehandlede pasientene er ikke av ny dato. Det er likevel ingen store endringer å spore, og Stensland bekrefter at flere har det vanskelig.

- Enkelte synes de har det greit på sykehuset, og takler det fint. Mens noen opplever at de blir stående på vent uten mulighet for å komme seg videre.

Stensland mener det også har betydning for pasientenes mentale helse og funksjonsevne at de får den boligen og det oppfølgingstilbudet de har krav på.

- Mange av disse pasientene har vært innlagt i årevis. Men vi ser når de kommer seg ut, at de gjerne fungerer bedre enn de gjorde på sykehuset. Ikke minst derfor er det kjempeviktig at de får et tilbud.

Også organisasjonen Mental Helse er svært kritisk til mangelen på kommunalt oppfølgingstilbud.

- Det er meget uheldig å holde mennesker på et for høyt omsorgsnivå når de egentlig skulle vært utskrevet, sier nestleder i Mental Helses landsstyre, Geirr Abelsen.

Tar opp plass

Pasientene som egentlig skulle vært skrevet ut og overflyttet til kommunal bolig og oppfølging, påvirker driften og økonomien til Universitetssykehuset Nord-Norge .

Døgnprisen per pasient er på flere tusen kroner.

- Det er klart dette binder opp ressurser som vi gjerne skulle brukt andre steder, sier Stensland.

Mest alvorlig er det at denne pasientgruppa tar opp behandlingsplasser som egentlig skulle vært tilgjengelig for andre pasienter.

Resultatet er lengre kø for behandling.

Stensland viser blant annet til at det blir vanskelig å flytte nye pasienter videre fra akuttmottaket fordi de ferdigbehandlede pasientene legger beslag på sengeposter i lang tid.

- Pasienter ved akuttmottaket skulle vært flyttet til en annen avdeling for videre behandling og oppfølging. Men dette blir vanskelig når sengepostene er opptatt. Når ting stopper opp ett sted, så påvirker det hele systemet, fastslår Stensland.

Samhandlingsreform

De utskrivningsklare pasientene kan bli en økonomisk pine for Tromsø kommune. I dag er det UNN som tar regninga, men det er ventet at også denne pasientgruppa etter hvert vil inngå i samhandlingsreformen.

- Det er underlig at disse pasientene holdes utenom reformen, sier Geirr Abelsen.

Han sier konsekvensen i dag er at kommunene prioriterer oppfølging av somatiske pasienter, mens psykiatriske pasienter havner bakerst i køen.

- I dag har ikke kommunene noen økonomiske insentiver for å følge opp pasienter inne psykisk helsevern. De havner i en skvis mot pasienter fra somatiske sykehus.