TROMSØ: Ferske tall fra krisesentre i Troms forteller at volden mot kvinner blir grovere og grovere. Både kniv og andre våpen tas stadig oftere i bruk.
Volden har mange ansikter og former. En utvikling som er ganske tydelig, er at volden blir verre. Kvinnene som kommer inn har mer komplekse skader enn før.
– Før fikk kvinnene knyttneven, mens nå er det både våpen, kniver og gjenstander som blir brukt, sier Evelyn Bentzen, daglig leder i krisesenteret i Tromsø.
Utviklingen går også i retning av at volden blir mer psykisk. Frihetsberøvelse, mobbing og trakassering, er noen av «virkemidlene».
– Dette er skader som ikke gir noen synlige bevis som en blåflekk, men som det tar lengre tid å reise seg fra, sier Bentzen.
Hun mener også at det er mer akseptert å søke hjelp for slike typer overgrep nå.
Tallene fra Tromsø krisesenter viser at det har vært en økning i antall overnattingsdøgn fra 2002 til hittil i år.
I fjor bodde kvinner og barn på krisesenteret i 491 døgn, mens hittil i år er tallet på 823. I Midt-Troms har utviklingen gått motsatt vei, fra 948 i fjor, til 133 hittil i 2003.
– Det svinger voldsomt fra år til år, mest på grunn av tilfeldigheter, sier Bentzen.
Tallene viser også en økning i antall kvinner og barn som har vært innom krisesenteret i Tromsø.
Så langt i år har det vært 56 kvinner og barn innom, mens det var 30 i hele fjor.
Mange tror at jula er en travel tid på krisesentrene. Men faktum er at trafikken først øker på nyåret.
– I jula skal alt være så koselig, så da prøver de å holde ut uansett, sier May Uteng Pedersen, daglig leder på krisesenteret i Midt-Troms.
Når den glade høytid er over, har imidlertid kvinnene fått tid til å tenke seg om.
– De begynner å ta tak i situasjonen og sier at sånn vil vi ikke ha det, sier daglig leder på Tromsø krisesenter Evelyn Bentzen.
Alkohol kan også være en utløsende årsak til at noen menn går over terskelen. Men det kan også komme noe positivt ut av elendigheta.
– Det starter en prosess som kanskje har ligget og ulmet, og da er det lettere å gjøre noe med det, sier Bentzen.
Det er likevel en hektisk telefonaktivitet på krisesentrene i jula. Det kommer også kvinner innom, men de aller fleste ordner seg selv før og under høytiden.
– Det er få som overnatter her da, for de fleste tar inn hos familien på virkelig harde dager i jula, sier Pedersen.
En positiv tendens er at det blir flere og flere menn som ringer krisesentrene, først og fremst for å tipse om kvinner som lider.
– Hvis noen ringer for å tipse om at nabokona blir slått, så er det menn, sier Pedersen på krisesenteret i Midt-Troms.
Hittil i år har 23 menn tatt kontakt med krisesenteret i Tromsø, men det i fjor var totalt 12 menn som ringte.
Ifølge Evelyn Bentzen er det menn som utfører 85 prosent av voldshandlingene, og derfor synes både hun og Pedersen at det er gledelig at menn tar ansvar.
– Det betyr mye når menn viser åpenlyst at de tar avstand fra vold.
Særlig gjelder dette norske menn med utenlandske koner. Antall henvendelser fra kvinner i slike blandingsforhold har nemlig økt fra 42 i fjor til 56 hittil i år på Tromsø krisesenter.
– Når det gjelder forhold der én av partene er utenlandske, har vi i Midt-Troms nesten utelukkende henvendelser fra utenlandske kvinner med norske menn, sier Pedersen.
Problemer i jula kan ofte komme av uenighet om hvor barna skal være. Derfor råder Bentzen skilte foreldre til å ha avtalene i orden.
– Hvis en ikke klare avtaler på hvor ungen skal være, kan det ofte føre til bråk når en av partene plutselig finner ut at de vil ha ungen i jula.
Pedersen i Midt-Troms føler ofte at barna kan havne litt utenfor hjelpeapparatet. De får mer langvarige traumer om de er vitne til vold i hjemmet.
– Barna havner ofte mellom to stoler. Helsepersonell som tar vare på mora når hun er skadet må også hjelpe ungen, sier hun.
Les mer om saken i Nordlys papirutgave.