I år er det toppår for bjørkemåleren i nord. Og toppen er stor, skriver Fremover.

- Vi forstår ikke egentlig hvorfor, men det kommer slike topper med 10-11 års intervaller.

Det forteller stipendiat Ole Petter Laksforsmo Vindstad ved fakultetet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved Universitetet i Tromsø.

Hundrevis

Han forsker på bjørkemåler, og er i ferd med å ta sin doktorgrad om den.

I hans forskning står også det å finne årsakene til svingningene i bestanden, sentralt.

Fra alle deler av Ofoten meldes det om uvanlig mye bjørkemåler i år, og det er en beskrivelse som Vindstad kjenner seg igjen i.

- Målingene som vi gjennomfører på bestemte punkter også her i Tromsø, viser at det er en topp nå, men også at den er uvanlig stor.

Målemetoden er relativt enkel. Det klippes av en meter lang gren som er «infisert» av bjørkemåler, så ristes larvene ned i en plastdunk og telles.

- På ti målepunkter finner vi mellom 50 og 100 individ. Men vi har vært oppe i 300-400 på en meter lang bjørkekvist, og det er mye, fastslår forskeren.

Dreper skog

Og sporene etter de mange bjørkemålerlarvene er tydelige flere steder i naturen:

- Den kan spise bjørketrær helt rein for blader.

- Skjer det bare ett år, så greier treet seg. Men dersom det forekommer tre år på rad, så dør treet, forklarer han.

I deler av landet står det i dag skog som bjørkemåler rett og slett har drept.

Ifølge Ole Petter Laksforsmo Vindstad skal det mye til for at krypet går løs på hagevekster.

- Den holder seg, som navnet indikerer, først og fremst på bjørketrær. Men når den er beitet ned, kan den nok gå på andre trær og busker, sier han.

Lite nytter

Skulle den komme i hagen, er det fint lite å gjøre med den.

Spyling med hageslange, slik det fra enkelte hold er blitt anbefalt, gjør neppe susen.

- Det eneste rådet måtte være å bruke vanlige insektmidler, tror forskeren.

- De tar den nok, men med så stor tetthet som det er nå, så er det i praksis veldig vanskelig å gjøre noe med den.

Men bjørkemåleren har mange naturlige fiender, og både fluesnappere og kjøttmeis bør ha gode tider.

Det samme edderkopper og spinnkjerringer, slik forskeren forklarer det.

- Dessuten legger snylteveps egg i bjørkemåleren slik at dens larver klekkes ut i larven og spiser den opp fra innsiden, orienterer han om den åpenbart dramatiske tilværelsen for krypet.

Skadedyr

På spørsmål om bjørkemåleren er å anse som et skadeinsekt, svarer han:

- En av artene av bjørkemålere er kjent i Europa for å gjøre skade på frukttrær.

- Men i våre deler av verden, med en fjellbjørkemåler som stort sett går på den lite verdifulle bjørkeskogen, kan den knapt betegnes som et skadedyr.

I månedsskiftet august/september vil det bli anledning til å stifte et nytt bekjentskap med insektet.

Da har larvene vært gjennom et puppestadium og blir klekket som sommerfugler og samler seg i hopetall rundt lyskilder i høstkveldene.

Og hver av hunnene kan legge nye 200-300 egg.