Var en av flere hundre samer som ble vist frem på "levende utstillinger" - side om side med andre "primitive" folkeslag.
Samekvinnen Margrethe Kreutz var en av flere hundre samer som deltok på såkalte "levende utstillinger" over hele den vestlige verden på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Sammen med representanter for andre "primitive" folkeslag ble Margrethe og andre samer brakt til både Europa og Amerika, stilt og vist frem i dyreparker, fornøyelsesparker, sirkus og andre steder.
Samene ble bedt om å opptre med sitt dagligliv for skueslystne vestlige, såkalt "siviliserte", besøkende. Med seg hadde de sin dyr, boliger og redskaper. Dette for å gjøre utstillingen så "naturtro" som overhodet mulig.
Hovedbildet i artikkelen er fra dyrehagen Jardin d’Acclimatation i Boulogneskogen, Paris. Der ble Margrethe og ektemannen Anders Persson Kreutz stilt ut. Denne utstillingen fant sted i 1899 og tiltrakk seg store mengder med besøkende - og ble, som så mange andre tilsvarende utstillinger i denne perioden omtalt som en suksess.
Blant annet skal en samtidig berømt fransk forfatter omtalt utstillingenen slik: ”Disse innfødte fra Norge [og Sverige] har uten tvil hatt like stor suksess som hottentottene”.
Margrethe ble født inn i fattige kår i 1863 i Enkroken i Undersåker i Sverige, like innenfor grensa fra Meråker i Nord-Trøndelag. Hun var da nummer to i en ungeflokk på minst ti barn, hvorav minst tre av disse døde allerede som spedbarn. Familien drev reindrift i fjellet mellom Verdal/Meråker og Åre i Jämtland.
Margrethe giftet seg 21 år gammel med reindriftssamen Anders Persson Kreutz - også han omtalt som å være fra fattige kår. Sammen fikk de totalt syv barn - fem døtre og to sønner. Fire av disse døde av tuberkulose på under to år, mellom 1901 og 1903.
Hun reiste til Paris for første gang, 25 år gammel, i 1888. Dette etter at hun og ektemannen hadde mottatt et tilbud om å vise frem reindriftssamenes liv mot betaling i storbyen. Med på ferden fulgte 23 andre sørsamer og minst 20 reinsdyr. På dette tidspunktet var Margrethe høygravid, og hadde fra før to småjenter. Begge disse ble med på turen.
Sørsamene var engasjert for å vise frem deres kultur og levemåte i månedene opp mot verdensutstillingen i Paris i 1889 - den samme verdensutstillingen hvor Eiffeltårnet ble avduket for første gang. Ikke bare vanlig publikum dukket opp på utstillingen. Det var også vanlig at etnologer og antropologer brukte disse "eksotiske" utstillingene som feltlaboratorium for å undersøke disse fremmede folkeslagene.
Selve utstillingsområdet var innehegnet med et to meter høyt gjerde som samene fikk ikke slippe ut av dette området.
Men tross de merkelige forholdene - oppholdet ser ut til å ha vært en økonomisk suksess for den fattige familien Kreutz. De vendte tilbake til Norge etter verdensutstillingen, bedre bemidlet og med reiselysten vekket. Bare fire år senere, i 1893, reiser familien til Chicago i USA for første gang. Da for å delta på verdensutstillingen der. En verdensutstilling som ikke kunne se seg selv uten de populære attraksjonene fra utstillingen i Paris.
Senere skulle hele familien utvandre til Amerika for å søke lykken der. Margrethe vendte imidlertid tilbake til Norge i midten av 1910-tallet. Her døde hun, bare noen dager før sin 59-års dag, i 1922.
I utstillingen som nå åpnes på Tromsø Museum kan man følge Margrethes liv fra start til slutt - hennes reise fra hjemstedet til Paris og så videre til Chicago. Utstillingen er basert på forskningen gjort av Cathrine Baglo for hennes doktorgrad om samiske deltagelse på disse utstillingene.