Trond Nilsen i NORUT Alta har forsket på lokale og regionale ringvirkninger av begge de to nordnorske feltene. Det har han gjort i to forskjellige forskningsprosjekter, henholdsvis på oppdrag fra Statoil (Snøhvit) og Eni Norge (Goliat).

Han ser klare ulikheter mellom de to nordnorske eventyrene, og hvordan de blir tatt i mot.

Avventende til Goliat

Mens Snøhvit gjorde Hammerfest og omegn til et område i sterk vekst, og tilførte både kompetanse, flere arbeidsplasser, flere innbyggere, skattepenger i kommunekassa og optimisme, er forventningene til Goliat ikke på langt nær like store.

– Det er en del avventende forventninger i det nordnorske næringslivet når det gjelder Goliat, oppsummerer Nilsen.

RAPPORT: Dette er Snøhvit (Norut) ! Avventende til Goliat-ringvirkninger

Land og vann

De fysiske forskjellene er da også åpenbare.

– Hvis man skal se på de to utbyggingene opp mot hverandre, er det ikke sammenlignbart. Det er snakk om et landanlegg på Snøhvit, mens Goliat-prosjektet er jo en utbygging på havet. Det er en flytende plattform. Man får ikke noe anleggssted sammenlignbart med Snøhvit, presiserer Nilsen overfor Nordlys.

Den flytende plattformen bygges i Sør-Korea og skal slepes til Tromsøflaket. Dermed må de lokale leverandørene sloss om en mindre bit av kaka. Og kaka er også mindre enn under Snøhvit-utbyggingen.

– Det er usammenlignbare størrelser. Det har sunket litt inn hos bedriftene også. Snøhvit var én ting. Goliat er noe helt annet, sier Nilsen, og anslår at verdien av kontraktene på Snøhvit-utbyggingen er vel det dobbelte av på Goliat.

Snøhvit-eventyret

Både de positive og negative ringvirkningene var åpenbare med Snøhvit:

* 23.000 mennesker jobbet på Snøhvit fra 2002 til 2008.

* De kommunale investeringene økte fra 50 til 300 millioner i perioden.

* Sysselsettingen økte

* Folketallet og skatteinntektene økte

* Det ble press i boligmarkedet

Nilsen og kollegene intervjuet 60 bedrifter som hadde leveranser til Snøhvit. Dybdefunn herfra presenteres på Arctic Frontiers til uka.

Driftsfasen viktigst på Goliat

Når det gjelder Goliat er forskningsfunnene foreløpig mer begrenset, da prosjektet ikke har kommet så langt ennå. Men tendensen er den samme som da forrige Goliat-rapport ble utgitt: næringslivet er avventende.

Der Snøhvit ga størst lokale ringvirkninger i utbyggingsfasen og mindre i driftsfasen, vil Goliat-prosjektet fungere motsatt, spår Nilsen.

– I utbyggingsfasen kan det dryppe litt på lokale bedrifter, men driftsfasen vil bli viktigere. Der vil det åpne seg muligheter over lengre tid, mener han.

Åpning for pendlere?

Han viser til demografien i den nasjonale olje- og gassindustrien.

– Hvis vi ser offshore-markedet nasjonalt, så bor folk ganske mange steder, men jobber på havet. Det kan jo være en mulighet for den nordnorske regionen. Hvis du bor i Øst-Finnmark, kan du fortsatt jobbe på Goliat hvis du tilfredsstiller de kravene som stilles, eksemplifiserer Nilsen.

Små kontrakter

Olje- og energiminister Ola Borten-Moe sier i et intervju med Nordlys at de ikke kan vedta ringvirkninger for det lokale og regionale næringslivet.

LES MER: – Kan ikke vedta ringvirkninger

Men konsesjonsvilkårene på Goliat gjør likevel at de som er i stand til å levere tjenester og teknologi av høy kvalitet, ikke behøver å være stor av størrelse.

– Kontraktene er gjerne splittet i mindre deler, og konsesjonsvilkårene er veldig konkrete når det gjelder det lokale næringslivet, forteller Nilsen.

Likevel er det lite trolig at de lokale og regionale bedriftene vil klare å møte etterspørselen i utbyggingsprosjektet, påpeker han.

Kommunene på banen

Nilsen har også forsket på kommunenes rolle i Goliat-prosjektet.

– Bedriftene utvikler seg ikke i et vakuum. Kommunene har tradisjonelt vært viktig i næringsvirksomhet.

Og Hammerfest peker seg naturlig nok allerede ut som en av hovedaktørene.

– I Finnmark er det først og fremst fire kommuner det dreier seg om: Hammerfest, Måsøy, Nordkapp og Hasvik. Vi går inn og ser på hvilke strategier de legger i forkant av Goliat. Og kommunene er veldig ulikt stilt. Hammerfest har erfaring fra Snøhvit og er en erfaren part i dette spillet sammenliknet med de andre kommunene, sier Nilsen.

I starten var kommunene først og fremst lyttende, og ville ha informasjon. Nå ser Nilsen at de tar mer aktivt grep om egen rolle i det hele.

– Nå er man i større grad «to the point» når man diskuterer. Kommunene kjører sine egne strategier. Noe holder de for seg selv, og andre ting ønsker de å dele, oppsummerer han.

Etterspør teknologi

Foreløpig er det ikke presentert tall som viser ringvirkningene av Goliat. Og det er vanskelig å spå hvilke aktører som vil kapre en bit av eventyret.

– De teknologiske spesifikasjonene legger sterke føringer på hvilke bedrifter som blir involvert, sier Nilsen.

Han nevner Hammerfest Energi og Polarbase som to aktører i Hammerfest som er involvert. På Snøhvit gjorde den lokale bygg- og anleggsbransjen det sterkt. I Goliat-prosjektet er det sannsynligvis andre bransjer som har større muligheter.

Reinertsen satser på Goliat

Mandag kom for eksempel nyheten om at Reinertsen-gruppen etablerer kontor i Hammerfest, med ambisjoner om 300 ansatte på sikt.

LES MER: Vil etablere 300 arbeidsplasser

– Vi ser muligheter for store oppdrag i forbindelse med Snøhvit og Goliat og andre felt i Barentshavet på sikt, sier adm. dir. Torkild Reinertsen.

Forsker Trond Nilsen nevner beredskap som et spennende område for lokalbefolkningen. Eni Norge har tenkt å la fiskere i nord utgjøre en kystnær beredskap.

– Det er en spennende tanke som kan skape ringvirkninger, tror Nilsen.