Venner og kjente på fest utgjør den største risikoen for voldtekt.
Partyovergrep som skjer mellom venner eller folk som kjenner hverandre, er trolig et større problem enn overfallsvoldtekter og ukjente menn som lokker på nett eller sosiale medier.
LES OGSÅ: Hogget trær mot voldtekt
Det sier helsesøster Randi Elisabeth Olsen ved Helsestasjon for ungdom på ungdomshuset Tvibit i Tromsø.
– Det vi ser er flere krenkelser og voldtekter blant venner og kjente på fest.
LES OGSÅ: Løy om voldtekt
Hun bekrefter at hun og hennes kolleger også møter ungdommer som har hatt ubehagelige opplevelser via nettet.
– Men dette har alltid eksistert. Det er ikke noe nytt, det har bare tatt nye former.
Olsen får støtte fra seksualvaneforsker og professor Bente Træen ved Universitetet i Tromsø.
– Dette er et fenomen som alltid har eksistert. Men det som skjer er selvsagt et kraftig brudd med reglene om med hvem og hvordan samhandling skal skje, sier Træen.
Olsen peker imidlertid på at denne type overgrep gir nye utfordringer, ikke minst for foreldrene.
– Før hadde vi én felles fasttelefon. Nå har barn helt ned i førskolealder sin egen mobil, vi har egne pc-er som vi bruker på egne rom. Barn og unge blir lettere tilgjengelig, og denne type handlinger rammer særlig sårbar ungdom.
LES OGSÅ: Tiltalt for overfallsvoldtekt Ny voldtekt i Tromsø
Men Olsen er mer bekymret for den utviklinga hun ser når det gjelder det man kan kalle partyovergrep.
– Selv om vi er tutet ørene fulle av sex, er det likevel gjort lite i forhold til holdninger med hensyn til sex, sier hun.
Overgrepene Olsen sikter til er tilfeller der for eksempel jenta (det gjelder oftest jenter) har drukket for mye, sovner av og våkner og skjønner at det har skjedd noe seksuelt uten at hun har vært bevisst det.
– Da er grensene ganske utydelige på hva som har skjedd, særlig når det er rus med i bildet, og da er det kanskje høyere terskel for å si fra.
– Hva gjør dere med det dere får vite?
– Vi anbefaler alltid å anmelde hvis det er indikasjoner på overgrep, men vi ringer ikke til politiet. Vi kartlegger også hvordan hun kan håndtere det og få hjelp til å håndtere det. Skylder på seg selv Olsen sier at det som er trist er at mange jenter vender det mot seg selv:
«Det var kanskje min feil. Jeg var kanskje utfordrende kledd osv.», eller sliter med tunge tanker som: «Tenk at han jeg stolte på, gjorde det.»
Noen opplever splittelse i vennegjengen: «Når du var så dum at du drakk så mye. Tenk hva du gjør mot ham osv.»
Krenkelser kommer på Facebook og SMS. Noen sier de kan bare takke seg selv. Med andre ord ingen forståelse å hente noen steder.
Men at denne type overgrep ikke er til å kimse av, viser blant annet forskning som Træen har gjennomført. Hun har forsket på manglende seksuell lyst. Der har hun støtt på jenter som i ung alder har vært utsatt for «uaktsom» voldtekt. Mange reagerer med ikke å ha lyst mer.
– Dette handler om mer enn sex, sier Træen.
– Får man ikke hjelp etter slike overgrep ender man med å føle at det er ens egen skyld, man føler seg skitten og uverdig, og på sikt påvirker det både seksualitet og livskvalitet. Husk at vi snakker her om unge mennesker som er i starten av livet, som ikke har påbegynt fasen med å få en partner, få barn. Det man erfarer i tenårene får ringvirkninger inn i det voksne livet. Med hjelp og bearbeiding vil det kunne gå bra, men det er ikke noe som kommer av seg selv. Det er ingen selvfølge at det går bra. Selv om noen klarer seg mot alle odds, sier Træen.