...
Foto: Kine Moxness Sandnes

«Alle» vil lære samisk

Mens debattene om språkbruk og retten til land og vann har gått, har interessen for samiske språkkurs vokst seg stor.

Publisert 10.01.2012 kl 09:44 Oppdatert 10.01.2012 kl 09:44

Tips en venn på e-post:


Kursholderne

  • Tana samiske språksenter og SEG:
    Tana samiske språksenter er en del av SEG, som er en nettverksbedrift med sju ansatte. I Tana samiske språksenter er det to ansatte. Bedriften holder til i miljøbygget ved Tana bru. SEG sin visjon er å styrke næringsutvikling og samfunnsliv først og fremst i de samiske kjerneområdene. Selskapets formål er gjennom rådgivning, utredningsarbeid og kunnskapsformidling å styrke næringsutviklingen innenfor sitt geografiske satsingsområde samt bidra til å høyne kvaliteten i offentlig forvaltnings tjenesteyting. Språksenterets mål er å ta vare på og styrke befolkningens identitet til sitt nærmiljø og språk. Det tilbys to ulike kurs, ett for dem som ikke kan samisk, og ett for dem som kan noe.
  • Isak Saba-senteret:
    Språk- og kultursenteret er eid av Nesseby kommune og har fem ansatte. Tre av disse jobber med språk. Tilholdsstedet i Varanger Samiske Museum i Nesseby. Her holdes det blant annet språkkurs, koftekurs og luhkkakurs. Senteret feiret sitt tiårsjubileum i sommer, og har siden starten arrangert språkkurs. I år lanserer de sitt mest omfattende kurs, hvor deltakerne sitter igjen med 20 studiepoeng. Disse kan brukes i en bachelorgrad som man kan ta via for eksempel Universitetet i Tromsø.

Aldri før har språkkursene hos SEG i Tana og ved Isak Saba-senteret vært større enn nå. I høst meldte over 60 personer i Vadsø og Kirkenes seg på kurs hos SEG og i Nesseby er det nylig opprettet et språkstudie som gir 20 studiepoeng, i samarbeid mellom Isak Saba-senteret og Universitetet i Tromsø.

– Det er veldig artig at så mange vil lære seg samisk. Tilbakemeldingene vi har fått på kursene har vært over all forventning, sier Sverre Porsanger, leder ved Tana samiske språksenter i SEG, til Finnmarken.

Daglig leder i SEG, Håvald Hansen, bekrefter at interessen for samiskkurs ikke har vært så stor på over ti år.

Kan, men tør ikke

Kursene SEG og Isak Saba-senteret tilbyr gir opplæring i å føre enkle dagligdagse samtaler på samisk.

– Jeg pleier å si at man skal verken fryse eller sulte i Sameland etter å ha vært på et slikt kurs. Kommer du til Utsjok skal du kunne si at du fryser på føttene og hva du vil ha å spise, smiler Porsanger.

Også personer som kan en del samisk fra før av har hatt nytte av å delta på kursene.

– Det er en del som har et passivt språk som vil bruke kurset som brekkstang for å få språket ut. Mange kan mye, men tør ikke prate, sier Marianne Johnsen, språk- og informasjonskonsulent i Isak Saba-senterets eierkommune, Nesseby.

Fra tabu til status

Også Porsanger har hatt elever som har kunnet mye av språket, men ikke turt å bruke det.

– En mann har sagt til meg at han egentlig ikke trengte språkkurs, men psykolog for å lære seg å snakke samisk blant folk, sier Porsanger.

Mange i det samiskspråklige forvaltningsområdet har et såkalt passivt språk – de kan samisk, men bruker det ikke. Porsanger har en klar formening om hva det kommer av.

– Dette er et resultat av fornorskningsprosessen som var for 50 år siden. Min egen generasjon merker virkninga nå. En generasjon har mistet språket, fordi foreldrene ikke snakket samisk til barna sine. Jeg ble selv sett ned på av samene som nektet å vedkjenne seg at de var samer når jeg snakket samisk, forteller Porsanger, som er oppvokst i Karasjok.

Johnsen peker på at å beherske det samiske språket i dag kan bli sett på som attraktivt.

– Flere steder gis det lønnspåskjønning til de som kan samisk. I flere stillingsannonser kommer det også fram at samisktalende foretrekkes. Det er klart det er attraktivt å kunne samisk, sier Johnsen.

Vil bli flinkest i klassen

Finnmark fylkeskommune satser på samisk, og sørger for at tromsøjenta Siren Storli, nordmøringen Ole Stian Søyseth og lørenskogingen Kristoffer Tandberg lærer seg samisk i arbeidstida.

Siren Storli og Kristoffer Tandberg i opplæringsavdelinga og økonomirådgiver Ole Stian Søyseth gleder seg til å ta fatt på samiskopplæringa i morgen, tirsdag. I løpet av 75 timer før St. Hans og 75 timer etter sommeren skal de lære seg å gjøre seg å føre enkle dagligdagse samtaler på samisk.

Tre timer en dag i uka får de bruke arbeidstida på å lære seg språket.

– Mange av dem som jobber her og de man møter når man er ute på jobb snakker samisk, og da er det flott å kunne snakke med dem på deres språk, sier Storli, som er elev- og lærlingombud og ofte reiser rundt i fylket for å møte ungdommer.

– Det handler også mye om å forstå kulturen her. Jeg begynte å jobbe her for en måned siden, og for meg har det vært en selvfølge å skulle lære samisk, sier Tandberg, som er fra Lørenskog.

Utover norsk og engelsk behersker de tre noe nederlandsk, fransk og tysk, i tillegg til en og annen glose på spansk. Samisken er det heller dårlig med.

– Ekstra stas

– Kan dere noe på samisk i dag?

– Jeg tror Finnmark fylkeskommune er «Finnmárkku fylkkagielda», prøver Siren Storli seg på – med en solid tromsøaksent.

– Jeg synes det er ekstra stas å få muligheten til å lære samisk på jobb fordi jeg kommer fra Tromsø, hvor det har vært mye debatt spesielt om det samiske språket. At jeg nå skal lære meg samisk, sier vel hvor jeg står i den debatten, sier Storli.

Det er kommunikasjonsavdelingen i fylkeskommunen som har tatt initiativ til kurset. Flere ganger tidligere har det vært holdt lignende kurs, men aldri før har så mange meldt seg på. 18 personer har så langt meldt sin interesse.

– Fylkeskommunen har forpliktelser til det samiske språket, og vi skal blant annet tilby ansatte opplæring i samisk, sier kommunikasjonssjef Trond Magne Henriksen.

Ole Stian Søyseth berømmer Henriksen for initiativet.

– Nå får vi det servert på sølvfat. Jeg har lenge kunnet tenkt meg å lære meg samisk, men jeg har vel ikke gjort noe aktivt for å få det til. At jeg nå får gjort det i arbeidstida er jo kjempeflott, sier Søyseth.

– Nøkkelen ligger i å få brukt språket. Vi må prate med dem som kan språket før vi blir for sjenerte til å prøve oss, sier Tandberg.