Et militært forsvar i nord

Framtidige interessemotsetninger på ressursområdet vil kunne få betydning for forholdet mellom sentrale aktører i arktiske områder. Det skriver statssekretær Roger Ingebrigtsen.

DEBATT: Hva synes du er viktig i Forsvarets tilstedeværelse i nord i framtiden?

Publisert 28.11.2011 kl 10:43 Oppdatert 28.11.2011 kl 10:44

Tips en venn på e-post:



Seniorforsker Svein Vigeland Rottem ved Fridtjof Nansens Institutt reiser i en artikkel i Nordlys 8. november spørsmål ved Forsvarets framtidige legitimitetsgrunnlag i nord.

Dette må kommenteres.

Forskerens hovedpåstand er at vi ser et forsvar som i nord opererer stadig mer innenfor det sivile felt, samtidig som oppmerksomheten mot Forsvarets tradisjonelle militære oppgaver kommer i bakgrunnen. Denne utviklingen reiser ifølge Rottem spørsmål ved Forsvarets rettferdiggjøring i nord.

La meg innledningsvis berømme Rottem for betydelig innsikt i sivilmilitært samarbeid i nord. Jeg hilser også velkommen en diskusjon om begrunnelsen for norsk militærmakt. Likevel finner jeg grunn til å kommentere enkelte påstander i artikkelen.

Forebygge konflikt og krig

Forsvarets kapasiteter er primært innrettet for suverenitetshevdelse og å forsvare landet mot angrep fra en ytre fiende. Denne kapasiteten innebærer at Forsvaret sammen med allierte utgjør en krigsforebyggende terskel.

Den beredskap og de kapasiteter som er etablert for dette formål kommer imidlertid også andre sektorer til gode når Forsvaret har kapasitet til å bidra. Bruk av Forsvarets kapasiteter for sivile formål innebærer derfor på ingen måte en nedprioritering av Forsvarets primære oppgave.

Totalforsvaret

Norge har en langvarig og velfungerende praksis for at Forsvaret bidrar med støtte til det sivile samfunn. For Norge er det samfunnsøkonomisk ugunstig å etablere dupliserende strukturer. Totalforsvaret er grunnsteinen i ivaretakelsen av norsk sikkerhet.

I 2004 ble totalforsvaret modernisert for i høyere grad å vektlegge gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn i hele konfliktspekteret fra fred via sikkerhetspolitisk krise til krig.

Forsvarets bistand til det sivile samfunn er i dag en etablert og integrert del av totalforsvaret. Dette har fått ytterligere aktualitet som følge av terrorhandlingene 22. juli.

Støtte til samfunnet

I prinsippet kan alle deler av Forsvaret benyttes til bistand til det sivile samfunn, selv om enkelte kapasiteter ofte vil være mer relevante enn andre. Eksempelvis gjelder dette - som Rottem framhever - Kystvakten, som er viktig innen myndighetsutøvelse og ressursforvaltning i nordlige havområder.

I tillegg vil Forsvaret på anmodning fra politiet eller andre instanser kunne gi bistand ved akutte hendelser. I slike situasjoner har det vist seg at særlig helikoptertransport og vakthold med HV-styrker er etterspurte kapasiteter. Forsvaret vil strekke seg langt for å kunne bidra når det kommer slike forespørsler uansett hvor i landet behovet måtte komme.

Rottems analyse blir imidlertid mangelfull når den baserer seg nærmest utelukkende på sivilmilitært samarbeid illustrert ved Kystvaktens virksomhet. Forsvarets tilstedeværelse i nord består av langt mer enn Kystvakten og de andre eksemplene på sivilmilitært samarbeid som Rottem viser til.

Forsvarets oppgaver i nord

Forsvarets løpende militære oppgaver i nord er i første rekke knyttet til overvåking og etterretning og til suverenitetshevdelse. Spesielt innen overvåking pågår kontinuerlig militær aktivitet som kommer både militær og sivil sektor til gode. Slik overvåkning ivaretas av både Forsvarets radaranlegg som overvåker luftrommet og Orion-fly fra Andøya som overvåker militær og sivil aktivitet i enorme havområder både over og under vann. Innen suverenitetshevdelse er den permanente jagerflyberedskapen under NATO-kommando blant Forsvarets mest framtredende virkemidler.

Når Kystvakten seiler i havområder hvor Norge har jurisdiksjon, bidrar også den til å hevde norske suverene rettigheter. Fartøyenes sentrale rolle innen ressursforvaltning svekker ikke den militære delen av oppdraget.

Det er også viktig å understreke at Forsvarets fremste oppgave er å beskytte eget territorium og befolkning. Forsvarets enheter skal selv forestå krisehåndtering, og vil ved behov inngå i et alliert kollektiv forsvar. Gjennom flere tiår har Norges sikkerhetspolitikk basert seg på NATO-medlemskapet, og vi vil bidra til at alliansen forblir relevant og effektiv.

De viktige nordområdene

Betydningen av Forsvarets militære primæroppgaver blir ikke mindre framover. Oppmerksomheten omkring nordområdene øker. Vårt nærområde er dessuten av en militærstrategisk betydning, særlig for Russland. Et tilpasset militært nærvær bidrar til stabilitet og forutsigbarhet.

Forholdet mellom Norge og Russland er i dag godt. Samtidig gir Russlands fornyede stormaktsambisjoner seg visse utslag også i nord i form av økt militær aktivitet. Eventuelle framtidige interessemotsetninger på ressursområdet vil kunne få betydning for forholdet mellom sentrale aktører i arktiske områder. I tillegg kan uro andre steder i verden smitte over på situasjonen i nord.

Disse forholdene danner grunnlaget for den neste langtidsplanen for Forsvaret som presenteres våren 2012. Et hovedmål vil være å videreutvikle innsatsforsvaret slik at det kan håndtere hele spekteret av utfordringer både i nærområdene og ute. Vi vil imidlertid også sørge for at Forsvaret fortsatt kan bidra med kapasiteter til sivil sektor innenfor rammen av totalforsvaret.

Strategisk satsingsområde

Nordområdene vil fortsatt være regjeringens strategiske satsingsområde, og et viktig element i dette vil være militær tilstedeværelse. Nærvær av militære styrker er viktig både for å markere norske interesser, og som forutsetning for at Forsvaret skal kunne utføre sine oppgaver.

Tilstedeværelsen kan ta flere former. Ved behov kan det dreie seg om innsetting av militære enheter som fregatter og jagerfly. Som bidrag til regional stabilitet i nord er imidlertid det rutinemessige nærværet til blant annet Kystvakten og Grensevakten viktig.

Den generelle betydningen av tilstedeværelse og bredden av utfordringene i nord viser at Forsvaret må være i stand til både å kunne løse primæroppgavene i krise og krig, og de løpende fredstidsoppgavene knyttet til myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse. I tillegg kommer støtten til det sivile samfunn. Det er ikke noe motsetningsforhold mellom disse hensyn.

Av Roger Ingebrigtsen (Ap), statssekretær i Forsvarsdepartementet.

På forsiden nå


...

Her brenner han båten for å slippe kommunens regning

Tok farvel med sjarken de forliste i.

Se dagens nyhetssending på NordlysTV

NordlysTV ser du også på Canal Digital (kanal 15) og RiksTV (kanal 52)

...

Slik håper de å løse pasientknipen i Tromsø

Kristoffer Kanestrøm satser på at 30 korttidsplasser på anbud skal hjelpe utskrivningsklare pasienter og eldre i sykehjemskø.

...

Har ikke råd til musikk i begravelser

- Den økonomiske situasjonen er ganske kritisk.