Kald vinter og plutselig sommer har skylden for helgens naturfenomener i Troms sier skredekspert.
I hele Troms har helgen vært preget av en rekke naturskader.
Flere steder langs E6 er veien sperret på grunn av flom og steinras. Veier har blitt regelrett skyldt vekk av skred, og det har vært en rekke tilfeller av isgang og elver som går over sine bredder.
Skredekspert Kjetil Brattelien ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) kan imidlertid fortelle at verden ikke har gått av hengslene.
– Jeg hadde forventet at det skulle gå en god del uvanlige skred i Nord-Norge denne våren, sier senioringeniøren til Nordlys.
Han forklarer at alle faktorer ligger til rette for en skikkelig ekstrem vårløsning akkurat i år.
Det er den kalde vinteren vi har hatt i år som forfølger oss nå på våren.
– Det har vært en spesiell vinter, med relativt lite snø og mye kulde. Det skaper en spesiell lagdeling i snøen med store, helt løse krystaller som vi kaller sukkersnø nede ved bakken. Vi vet at det i år er mye av denne sukkersnøen, og da blir skredene om våren også større og annerledes enn i et vanlig år, sier Brattelien.
Og med den raske snøsmeltingen kommer det vann, som skyller med seg jord og stein nedover fjellsidene – før det legger seg i elvene, som så flommer over.
– Både flom og jordskred styres mye av vann, som enkelt fortalt vasker ting ut, sier Brattelien.
Den kalde vinteren har også sørget for at telen fortsatt ligger tykt under bakken. Dét forverrer også situasjonen.
– Det har vært spesielle teleforhold i bakken i år, og det skaper en slags barriere, sånn at vannet ikke trenger ned i bakken, men flommer oppå, sier Brattelien.
Naturen er altså lunefull. Og det vi ser nå er også baksiden av medaljen for helgens knallvær.
Med en litt roligere overgang fra vår til sommer, hadde ikke følgene blitt like ekstreme.
– Naturen blir ustabil når det kommer en forandring brått, sier skredeksperten, og illustrerer:
– Hvis du tar en bøtte med vann og slenger den ute i skråningen bak huset, spyler den et lite hull. Hvis du tar den samme bøtta og bruker en hel dag på å tømme den, skjer det ikke noe i skråningen. Det samme gjelder med snø. Når snø opplever en brå forandring, så oppfører den seg som et menneske som aldri har opplevd det som skjer før: Den blir overforskrekket. Og da skjer det ting.
Han påpeker også at ekstremværet ikke har noe med global oppvarming å gjøre.
– Dette skyldes det motsatte av global oppvarming. Det er ikke på grunn av at det har blitt varmere, men kaldere. Så de som bruker dette som en forklaring på global oppvarming, tar feil.
– Er det global nedkjøling?
– He-he, nei. Men en god, gammeldags, kald vinter.
Fylkeskommunen foretar seg ingenting annet enn å snakke med politiet.
- Vi kommuniserer med politiet, som har den totale oversikten. Kommunene er bedt om å rapportere til politiet, sier fylkesberedskapssjef Per Elvestad.
- Foretar dere dere noe spesielt?
- Nei. Det er det ikke behov for foreløpig.