Ettersøkshunder, synske og gode venner var med i letingen etter 6 måneder gamle Zorro.

- Vi hadde nesten gitt opp da vi fant han, stråler matmor Ann Helen Nilsen på Halsa i Meløy.

Til skogs

Etter over et døgn ute i kulde og snø, kom den kinesiske nakenhunden med hår omsider til rette, og det var ikke småtterier til apparat som var med i letingen.

- Det hele startet i 22-tiden på nyttårsaften. Jeg tok med meg Zorro ut på gårdsplassen, og det ble fyrt av et lite fyrverkeribatteri, forteller Nilsen til an.no.

Smellene og lyset fra batteriet sendte en vettskremt Zorro til skogs. Matmor løp etter, men måtte snart gi opp.

God hjelp

Hun engasjerte først mann og barn i letingen, men da det begynte å nærme seg midnatt tok de en pause.

- Da lå jeg bare på sofaen og fikk vondt i meg for hver en rakett som gikk av. Det var helt grusomt, forteller Nilsen.

Den resultatløse letingen fortsatte utover natten, og det eneste de fant var noen spor som viste at hunden hadde hatt panikk.

- Mens jeg var på jobb dagen etter hadde noen i familien fått tak i en ettersøkshund fra politiet. Heller ikke denne fant spor etter Zorro.

Da begynte Nilsen å pakke bort hundeutstyret i huset. Flere hunder og familier hadde tilbrakt timevis i området rundt huset på øvre Halsa, uten resultat.

Synsk

Så ble det opprettet kontakt med ei klarsynt dame.

- Gjennom henne fikk vi ledetråder som vann, vei og svarte steiner. Vi måtte også skynde oss. Både jeg og mannen min syns dette hørtes ut som Åsvang, og satte kursen dit.

Der fikk de hjelp av samboerparet Ninja og Jens Petter Torrissen, og plutselig hørte de hunden. Jens Petter la på sprang med Ann Helen og Ninja på slep.

- Vi sprang vel i om lag en kilometer innover i terrenget før jeg fant han. Han var havnet på en berghylle uten mulighet til å komme seg verken opp eller ned, forklarer Torrissen.

Torrissen klatret ned til hunden og fikk tak i den.

Hoppet

- Da jeg hadde fått hunden over skulderen gikk det opp for meg at jeg ikke ville klare å komme meg opp igjen. Da var det bare å hoppe ned de tre meterne fra fjellhyllen, fortsetter han.

Og hylet til hunden i det Jens Petter hoppet nådde fram til matmor som ennå ikke hadde kommet til fjellhyllen.

- Da var det ingen tvil om at det var Zorro. Det var en helt utrolig lettelse. Hunden ble også helt rolig og avslappet da den kom i armene mine, smiler Nilsen.

Som i alle fall kan fastslå én ting:

- Neste år sitter jeg inne sammen med hunden på nyttårsaften.