Et bilde av Tromsø svever som en liten firkant på en stor skjerm. Fotograf Eirik Helland Urke, beveger hendene foran bildet, og det strekker seg utover hele den skjermen. Han strekker begge hendene fra hverandre foran bildet, og zoomer kraftig inn.

Bildet er på 13,3 gigapixler. Så vidt Urke har klart å finne ut selv, er det verdens tredje største bilde.

Bilder er tatt fra storsteinen på Fløya en julidag i fjor. Over 2000 eksponeringer er satt sammen til et gigantisk bilde.

LES OGSÅ: Finn ditt eget hus på et av verdens største bilder!

Opprinnelig er det laget for å vises på en dataskjerm, men da professor i informatikk ved Universitetet i Tromsø, Otto J. Anshus, fikk høre om bildet ble han og kollegaene interessert i å få jobbe med det.

– Jeg vet ikke om noe annet sted i Europa hvor de har kunne vist et så høyoppløselig bildet på en høyoppløselig vegg, sier han.

Se bildet på gigapix.no.

Lettere å se

Kameraer i forkant av lerretet leser håndbevegelsene slik at man kan zoome ut og inn i bildet. Fra et overblikk over hele øya, kan vi zoome inn å telle hvor mange som satt ute på Skarven denne dagen.

– Man ser alt på en annen måte når man får det så stort. Det er lettere å se sammenhengene, sier Urke.

28 prosjektorer bakprosjiserer på et 6x3 meter lerret. 29 datamaskiner driver visningsveggen. 32 datamaskiner brukes i tillegg til regning og lagring. Veggen har en oppløsning på 7168x3072 pixler. Totalt 22 megapixler.

– Hadde vi skulle prosjektert dette fra web, ville det tatt flere minutt. Denne teknologien gjør at vi kan navigere mye raskere og enklere, sier Anshus.

Alle flater vil bli aktive

Flere ting gjør at han synes det er så artig å få bruke Urkes gigabilde på veggen.

– Først så er det veldig artig å kunne lete i så store datamengder. Vi står oppe på fjellet, for så å kunne se om det er noen i hagen hjemme. I tillegg kan vi sette spørsmål ved de lover og regler som vi er vant til, sier han.

Anshus mener at alle flater vil være aktive i fremtiden.

– Etter hvert vil vi nok ha aktive flater på skapdører, bordplater og til og med på klærne. Fra å ha et gulmalt hus har vi kanskje husvegger hvor vi kan vise nordlys.no på utsiden, spør han seg.

Akkurat det siste tror han ikke han får oppleve selv, man han tror teknologien er på vei dit.

Folk som har lyst til å komme å se på hvordan veggen fungerer er velkomne på besøk.

– Vi er stort sett her, så om noen er interessert kan de komme innom, sier han.

Følg nordlys på twitter og facebook