Tord Gustavsen har åpenbart fått et godt og velfortjent rykte på seg blant ishavsbyens musikkelskere, og det til stor glede for Barentsjazz. Den ettertraktede pianisten og hans kvintett hadde nemlig fått æren av å åpne årets festival, den fjerde i rekken. Resultatet kan oppsummeres med et sukk, ah og mmm. Disse anerkjennende lydene fløt jevnt og trutt gjennom Verkstedet etter så å si hvert eneste stykke kvintetten serverte.

Nytt, gammelt og vakkert

Repertoaret var hovedsakelig hentet fra den rykende ferske skiva ”Restored, Returned”. Faktisk ble anledningen benyttet til dens release, noe som medførte at en del av musikken for første gang ble presentert for publikum. Men gjenkjennelsens glede skulle også komme til sin rett, da det innimellom dukket opp kjente perler fra Gustavsens trio-katalog - ofte brutt opp i mindre fragmenter og flettet inn i helt nytt materiale.

Les også: Solid storbandsamarbeid

Kvintetten, som ved siden av Gustavsen består av Mats Eilertsen, Tore Brunborg, Jarle Vespestad og Kristin Asbjørnsen, er et ensemble som utforsker formatets rike muligheter til det fulle. Som komponist kan Gustavsen sies å ha forankring innen flere stiler – gospel, blues, cool jazz og til og med klassisk romantikk og impresjonisme (!). Det er ingen tvil om at stilfusjonen har gitt enorm avkastning, men først og fremst er det vitterlig hans eget uttrykk og mesterlige håndverk som til syvende og sist ligger igjen. Og det er så vakkert, så vakkert.

Organisk kvintett

Med følsomme fingre lar Gustavsen den rolige, vakre og til tider melankolske musikken gli gjennom tangentene og pianoets strenger, for så å forenes med Brunborgs mektige saksofontone. Mats Eilertsens bass klinger dust og aldeles nydelig med, mens Jarle Vespestad får trommene til å synge smakfullt, listig og pirrende. Som om ikke det var nok entrer Kristin Asbjørnsen scenen med små intervall og lar sin stemme tilføre stemningen nye, friske, fantastiske dimensjoner.

Web-TV: MOB! gir jernet

Hvor er den sangerinne som i det hele tatt kan måle seg med henne her til lands? Hennes snart røffe, snart fløyelsmyke stemme tar pusten fra hvem som helst. Alt i alt eksperimenterer den organiske kvintetten med stillheten som kun kan fremstilles med musikkens kraft.

Vid åpen

Tord Gustavsen Kvintett gjorde rett og slett kvelden til en musikalsk fulltreffer for de omlag 240 oppmøtte i går - ikke minst på grunn av de meget sterke soloprestasjonene. Det er sjeldent å høre en kvintett som vier så mye tid og plass til hver enkelt musiker og som virkelig viser hva som bor i dem. I hvert fall er det sjeldent at de individuelle bidragene blir så sterke, så mektige og så vakre at anskuelsesformene tid og rom nærmest oppdages på nytt.

Mats Eilertsen, melodiens mester, ble kanskje konsertens fremste eksempel på nettopp dette. Med denne konserten erklærer jeg Barentsjazz herved for åpen, vid åpen. Hvem vet vel hva som kan skje etter dette?