Med et sterkt ønske om at vi skal klare å begrave gamle fordommer lot Mari Boine seg mandag slå til ridder av St. Olavs Orden.

– Jeg er blitt hyllet og har fått priser og kan dermed tro at alt er bare fryd og gammen. Men når jeg følger med på det som skrives på internett, får jeg sjokk. Jeg trodde vi var kommet lenger, men det er fullt av gamle fordommer. Jeg håper jeg blir hyllet ikke bare fordi jeg synger pent og er berømt, men fordi man setter pris på det jeg har stått for og uttalt, sa en rørt Mari Boine da hun mandag ble ridder.

Kritisk

Hun hadde på forhånd stilt spørsmål ved hva det egentlig innebærer å bli slått til ridder. Svaret hun fikk var at det er det nærmeste man kommer å bli adlet i Norge.

«Jeg vil takke kongen for at han setter pris på det jeg gjør, selv om jeg også har vært kritisk til det han og hans representanter gjennom tiden har gjort mot mitt folk», sa Boine ved tildelingen.

Djevelens verk

Det har vært en lang vei for ridder Boine, fra hun i 1986 fikk avslag fra Samvirkelaget i Karasjok på ønsket sitt om å selge sin aller første LP-plate der. Hun mintes foreldrenes første reaksjon da hun året etter ga ut sin første kassett med samiske sanger og joik. Det var å selge seg til djevelen, mente de. Men Boine sier hun tok vare på talentet hun fikk utdelt av Vårherre.

– Jeg bestemte meg for å bruke dette talentet til å bygge ned fordommer. Til å helbrede selvhatet som kolonisering etterlater seg. Dette selvhatet er en gift som holder folk nede. Det har heldigvis skjedd mye, og det går framover sakte, men sikkert. Men det tar tid å bygge ned nedarvede fordommer, sa Mari Boine.

Mest anerkjent

Begrunnelsen for tildelingen til Mari Boine er hennes allsidige kunstneriske virke. Fylkesmann Svein Ludvigsen karakteriserte henne som den mest anerkjente samiske kunstneren i vår tid.

Den sterke samiske stemmen ble foreslått som kandidat til ordenen av professor Ole Henrik Magga, professor Tove Bull, artisten Jan Garbarek og direktør ved Tromsø Museum, Anne Hauan.

Ole Henrik Magga takket Mari Boine for måten hun alltid har stilt opp for urfolksbevegelsen.

– Jeg kjenner igjen utgangspunktet. Jeg valgte veien å skrive resolusjoner. Mari valgte en annen vei. Hvis det ikke hadde vært for Mari og kunstnere av hennes kaliber ellers i urfolksbevegelsen, tror jeg at alle våre resolusjoner hadde vært forgjeves, sa den tidligere sametingspresidenten. (©NTB)