Arktis utsettes for oppvarming, isen smelter og det har stor innvirkning på klima og miljø. De siste årene har en rekke norske forskningsinstitusjoner bygget opp et forbedret observasjonssystem for å kunne møte morgendagens krav til varsling om hav, is og vær i Arktis. Resultatet kan berge liv og forebygge forurensingsulykker.

Bare i det forrige århundret omkom mer enn 340 personer i norske skipsulykker mens nærmere 60 fartøy gikk tapt. De siste tjue-tredve år har Arktis opplevd en mye større oppvarming enn resten av kloden og isdekket har samtidig blitt kraftig redusert. Slike endringer har stor innvirkning på klima og miljø, både lokalt og globalt. Til tross for denne globale innvirkningen er datadekningen i Arktis dårligere enn på lavere breddegrader.

Varsler vær og klima

Dette er de viktigste årsakene til at man ønsker å bygge opp et bedre observasjonssystem for varsling av vær og klima i Arktis.

- Et observasjonssystem er en kombinasjon av observasjoner og modeller, som varsler situasjonen i nåtid samt gjør prognoser for framtiden. Systemet innbefatter alt fra innsamling av data, databanking og systematisering, kontinuerlige modellkjøringer, analyser, vakthavende operatører og kontinuerlig kommunikasjon med publikum, sier prosjektleder Cecilie Mauritzen i Meteorologiske institutt når hun skal forklare hva et slikt prosjekt innebærer.

For å skape et slikt system ble det igangsatt et eget prosjekt i forbindelse med Polaråret 2007-2008, ledet av Meteorologisk institutt. Fra Polarmiljøsenteret deltar Norsk Polarinstitutt. I tillegg er Havforskningsinstituttet, Norges fiskerihøgskole, Universitetsstiftelsen på Svalbard (UNIS) og Universitetet i Bergen samarbeidspartnere.

Samfunnsansvar

- I meteorologi har man kommet lengst med slike systemer, fordi gode værvarsler er ansett som et samfunnsansvar, rett og slett fordi man risikerer å miste liv og verdier dersom man ikke varsler godt nok, sier Mauritzen.

- Når det gjelder isvarsler og havvarsler så er disse systemene ikke fullt så avanserte, men de kan være veldig viktige for å sikre liv og verdier. For eksempel er disse varslene viktige for å fortelle skip hvordan de skal navigere i is; de er viktige for å varsle flodbølger langs kysten, og de er viktige for å finne savnede til sjøs eller rydde opp etter en forurensningsulykke.

Sterkt norsk bidrag

Norske forskningsinstitusjoner har bidratt til å forbedre hav- og is- observasjonssystemet i Arktis ved å delta i et internasjonalet nettverk (DAMOCLES - Developing Arctic Modeling and Observing Capabilities for Long-term Environmental Studies - , iAOOS International, samt Polaråret generelt) som alle fokuserer på pilot-fasen av et observasjonssystem, det vil si den fasen der forskerne viser hva som er mulig og hva som ikke er mulig.

- Etter at en slik pilotfase er over forventer vi at nasjonalstatene tar over og gjør observasjonssystemet til et rutinemessig operasjonelt system, sier Mauritzen.

De siste årene har forskerne fått inn målinger av veldig mange parametre i klimasystemet. Noen kommer inn kontinuerlig via satellitt, andre kom inn som resultat av de mange toktene med blant annet forskningsskip.

- Dette har gitt oss anledning til å vurdere kvaliteten på modellene vi bruker i varslingsøyemed, både for hav og is, og til å arbeide med forbedringer av disse systemene. Det som fremdeles står igjen er å bruke dataene direkte i varslene, slik som værvarslingsmodeller direkte bruker atmosfæredata som tikker inn fra observasjonsstasjonene hver tredje time eller oftere.

Nasjonalt prosjekt

Mauritzen fremhever alle de involverte forskingsmiljøene som viktige i arbeidet for å gjøre dette til et nasjonalt prosjekt og karakteriserer det som en unik satsning der statsetater og universiteter har gått sammen om å gjøre et felles løft.

- Spesielt har Norsk Polarinstitutt og UNIS bidratt med sine rutinemessige målinger i Framstredet, og med sin spesialkompetanse på strømmene akkurat i gapet mellom Polhavet og Norskehavet. I disse områdene er forholdene ekstremt variable, dataene vanskelige å tolke, og arbeidet vanskelig å utføre, sier Mauritzen.

I tillegg er iAOOS-Norge er forankret i et internasjonalt miljø rundt marine overvåkningssystemer.

Resultatene vises

Polaråret er over, og nå er det tid for resultater.

- Det begynner å bygge seg opp en betydelig vitenskapelig publiseringsliste (som finnes på www.iaoos.no). Lista gjenspeiler at forskerne er aktive, og at vi arbeider med mange baller i luften samtidig. Det mest kompliserte er å trekke ut merverdien av et koordinert prosjekt, og for å være sikker på at vi får det planlegger vi en felles publikasjon – ”the iAOOS-Norway synthesis” – som vil gjenspeile arven etter prosjektet, forteller Mauritzen.

I juni ble det arrangert en forsker-workshop i Tromsø som fokuserte på den varme Atlanterhavsstrømmen som strømmer opp langs norskekysten mot Arktis. Resultatet forventes å resultere i en syntese. Det vil også avholdes et DAMOCLES-symposium i november som vil fokusere sterkt på spørsmålet ”hvordan ser fremtidens optimale observasjonsystem i Arktis ut?”, avslutter Mauritzen.