Når Hallvard Birkeland skal skrive historien om Tromsøs uteliv, går han grundig til verks. Han starter i 1794 og bruker fire bind på å komme fram til i dag.

– Dette prosjektet blir så omfattende blant annet fordi jeg skriver om mye mer enn bare byens uteliv. I enhver by lever ikke utelivet alene. Jeg skriver også om Tromsøs kulturlivhistorie, skolehistorie og politihistorie. Jeg må også skrive om turisme, prostitusjon og selvfølgelig om framveksten av avholdsbevegelsen, sier utelivsforfatter Hallvard Birkeland til NTB.

Spesielt uteliv

Ideen ble født over et glass juleøl på julebordet i 2004. Tromsø er kjent over hele landet som en livlig utelivsby, men det er ingen som har tatt for seg historien. Før nå. I firebindsverket vil den opprinnelige vesterålingen Hallvard Birkeland sjekke ut om det er hold i de moderne utelivsmytene om Tromsø.

– Jeg tror det er riktig at Tromsø har et spesielt og pulserende uteliv. Tromsø har et veldig lite sentrum hvor det i mange år har ligget veldig mange utesteder. Det gjør til at folk går fra plass til plass. Tromsøværingene møtes ute på gate og torg og skifter mellom flere utesteder i løpet av en kveld, sier forfatteren.

Husdikter

Birkelands eget stamsted i snart 40 år holder stengt på kveldstid. Men Ølhallen er likevel byens eldste åpne pub som ble åpnet i 1928. Tradisjonene henger i veggene, og Ølhallen er den dag i dag varmestue, turistattraksjon og antakelig den siste puben i Norge der restene av ishavskulturen fortsatt lever.

Hallvard Birkeland er dedikert husdikter på Ølhallen. En gang i måneden skriver han månedens dikt, som enten skal handle om øl eller ølhallen. Diktene illustreres av avistegner Odd Klaudiussen. På herretoalettet står de to bak Tromsøs eneste permanente kunstutstilling, i tillegg til den legendariske innrammede bildeserien «Scener fra et pissoar».

– Den handler om å pisse i sju akter, eller slå lens som vi også kaller det. Serien omfatter alt fra første lens, hvor alt er veldig greit, og helt fram til sjuende lens som er en rimelig stygg sak, forklarer Birkeland.

Skrivestue

De siste tre årene har også Ølhallen sammen med Tromsøs nye bibliotek vært skrivestuene til den tidligere barnevernspedagogen som nå har satt seg i gjeld for å skrive firebindsverket om Tromsøs uteliv.

Startpunktet for Tromsøs utelivshistorie ligger i andre enden av sentrum. I Skippergata 6, på samme adresse som i dag huser den moderne kaffebaren «Perez», etablerte sunnmøringen Hans Høgh Carisius i 1798 Tromsøs aller første utested.

Magert kundegrunnlag

– Det er egentlig en stor bragd at et slik utested ble startet på den tida. Vi skal huske at det i 1798 bodde cirka 100 mennesker i Tromsø. Halvparten av dem var damer. De hadde ikke lov til å gå på byen. Kundegrunnlaget var omtrent bare 50 fattige sjeler. Jeg forstår nesten ikke hvordan Carisius tok sjansen, sier Birkeland og nipper til en velbrygget Perez-kaffe.

Av første bind i utelivshistorien går det fram at Carisius holdt det gående i fem år. Han hadde da holdt åpent døgnet rundt og bedrevet et formidabelt brennevinssalg i et marked som totalt var utenfor pengeøkonomien. Det skulle gå 20 år før noen turte å prøve seg igjen. Men da hadde Tromsø vokst og fram mot 1850 poppet 13 nye utesteder opp og grunnlaget for det som skulle bli utelivsbyen Tromsø var dermed lagt.