Det var en trygg og stødig Marthe Valle som viste seg fra scenen, helt alene med et keyboard og en stemme med både kraft og varme.

Valle kunne fortelle at konsertene hjemme i Harstad er de hun har mest nerver for, men også selv synes blir de beste. Den lille halvtimen på kaia var neppe noe unntak.

Foran hjemmepublikum presenterte hun låter både fra debutalbumet It's a bag of Candy og årets album Forever Candid. I tillegg fikk vi høre en coverversjon av Kari Bremnes' Dagen.

Alene på scenen viser Marthe Valle en enorm trygghet. Selv om låtene hennes i stor grad er neddempet, har de kvaliteter til å holde publikum i ånde. Mellom sangene kommuniserer hun også lett, åpent og ærlig. Hun deler minner og erfaringer fra et liv med festspill, hun fotograferer publikum med sin nye telefon og hun forteller ikke minst om sterke møter med Palestina.

Selv uten Paal Flaata klarer Valle å levere en nydelig versjon av Blow fra sin siste plate.

Det blir en liten konsert med tid til å dvele ved livet, havet og alle festspillinntrykkene. Når hun avslutter med Rituals of Humiliation

klarer i alle fall ikke undertegnede å holde tårekanalene stengte.