Målet er å hindre at de senere dropper ut av skolen.

– Det er helt sprøtt at det store frafallet av elever i den videregående skolen ikke diskuteres som et større samfunnsproblem, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Selv mener han tidlig innsats er ett av svarene.

Solhjell er bekymret over at så mange som én av fire blant de elevene som dropper ut av videregående heller ikke kommer over i arbeid eller annen form for utdanning. Det er mye, særlig med den lave arbeidsløsheten vi har nå, mener han.

– Når for eksempel nesten halvparten av elevene ved enkelte yrkesfaglige studieretninger dropper ut, er det åpenbart at noe er veldig galt. Det forteller meg at vi bør se nærmere på hvordan vi har innrettet yrkesutdanningen, sier statsråden.

Mer praksis

Kunnskapsministeren viser til at Danmark, der man har en ordning som innebærer at elevene kan begynne i lære, deretter fordype seg i teori, for så å gå tilbake i lære igjen. Det kan kanskje gi de unge en bedre forståelse av at det er lurt å tilegne seg et visst teoretisk grunnlag for å kunne utøve er fag i praksis.

– Når så mange dropper ut, tror jeg uansett vi er nødt til å diskutere om alle elever nødvendigvis skal presses gjennom det samme skoleløpet, sier Solhjell og signaliserer dermed en viss avstand til den skolepolitikken Gudmund Hernes og Ap sto for på 1990-tallet.

Han forteller om møtet med en maskinfører fra Froland som stilte det høyst betimelige spørsmålet: «Hvorfor i all verden er det nødvendig for meg å lese engelske kjærlighetsdikt fra Middelalderen, når det jeg virkelig trenger er å kunne sette meg inn i de engelske brukermanualene for anleggsmaskinene jeg skal håndtere?»

– Denne karen har jo helt rett, selv om manualer for anleggsmaskiner sikkert inneholder vel så vanskelige engelske gloser og byr på mange krevende teoretiske utfordringer. Så kanskje stiller vi feil krav om teoretisk basiskunnskap, spør kunnskapsministeren.

Klar sammenheng

Solhjell mener det alarmerende høye tallet på «drop-outs» fra videregående har nøye sammenheng med en annen betydelig utfordring i dagens norske skole, nemlig at én av fem elever går ut av grunnskolen uten å kunne lese tilstrekkelig godt.

– Det er ikke analfabetisme dette dreier seg om, men evnen til å forstå og gjenfortelle en tekst. Her står vi ved en hovedutfordring, fordi språk er så grunnleggende for å kunne tilegne seg kunnskap i andre fag. Det er en klar sammenheng mellom manglende språklige ferdigheter og frafallet i videregående. Og det forplanter seg videre. Veldig mange av dem som er trygdet fra arbeidslivet, har i mange år slitt med lese- og skrivevanskeligheter, understreker han.

Løsningen på disse store skolepolitiske utfordringene må inneholde tre ting mener kunnskapsministeren:

– For det første må vi utvikle en kultur som gjør at vi ser de ungene som sliter og fanger dem opp tidlig; helt fra barnehagen og de første skoletrinnene. For det andre må vi satse enda mer på barnehager. Og for det tredje må vi styrke lærerutdanningen, bedre rekrutteringen og gi lærerne faglig påfyll i form av etter- og videreutdanning.

Solhjell er i tillegg overrasket over hvor lite kunnskap vi egentlig har om hva tiden i skolen faktisk brukes til:

– Skoletiden skal brukes til undervisning og ikke alt mulig annet dilldall, fastslår han.

Allmennlæreren ikke død

Rett før skoleferien presenterte kunnskapsministeren en stortingsmelding om kvalitet i skolen, der det også ble lansert tiltak mot frafall i skolen. Om et halvt års tid legger Solhjell fram enda en stortingsmelding. Da dreier det seg om framtidens lærerutdanning.

Solhjell er også sterkt uenig med dem som mener at allmennlærerens tid er forbi. Fortsatt er mange norske skoler så små at lærerne må kunne håndtere et bredt spekter av fag og klassetrinn, mener han.

– Likevel er det økt behov for mer spesialisering og faglig fordyping. Og så må lærerstudentene få mer praksis. I dag får mange praksissjokk i sitt første møte med skolehverdagen. (ANB)