Den kulturelle spaserstokken i gang i Tromsø.
WEB-TV: Teater på sykehjemmene
– Men det va vel vi også en gang, ler Marie Andersen på Mortensnes omsorgssenter etter at Kulta har gitt en sprek smakebit fra Den kulturelle spaserstokken.
«Ikkje bære slit. Minner fra nord» er tittelen på forestillinga som Kulta spiller for de eldre på Tromsøs alders- og sykehjem med premiere førstkommende søndag på Sør-Tromsøya sykehjem.
Forestillinga er et pilotprosjekt og et resultat av at Tromsø kommune har fått tildelt 300.000 kroner til gjennomføring av tre prosjekter innenfor Den kulturelle spaserstokken 2007/2008. I går fikk beboerne på Mortensnes omsorgssenter servert et lite utdrag fra forestillinga de har bidratt til sjøl.
– Jeg og Nina (Rosenlund) har vært på sykehjemmene og snakket med beboerne, og teksten i forestillinga er basert på det de har fortalt fra sine liv. I historien er det ekteparet Ludvig og Anna som forteller, om ungdomstida si, litt om krigen, fra yrkesliv, og det er mye humor og mye artig. Vi har hatt det så koselig sammen med beboerne, og de vil så gjerne at vi skal komme mer på besøk. Og det vil vi, forteller Maria Larssen, produsent på Kulta.
Foruten en fortalt historie er «Ikkje bære slit. Minner fra nord» fylt med musikk og dikt og visesang og akrobatikk. Og bilder med nordnorsk motiv skal vises ved hjelp av prosjektør. Og regien på det hele har Maryon Eilertsen, skuespiller på Hålogaland Teater.
– HT ble kontaktet om dette prosjektet og syntes det var kjempespennende, sier Eilertsen om samarbeidsprosjektet.
Marie Andersen var en av beboerne på Mortensnes omsorgssenter som i går fikk se Åse Lill Bjørklund, Vegard Karene, Nina Rosenlund og Maria Larssen framføre et utdrag av forestillinga.
– Det va godt seanes. Og dem va sprek! Men det va vel vi også en gang, ler hun.
Foruten Mortensnes omsorgssenter er det Sør-Tromsøya, Kroken, Kvaløysletta og Laureng som får gleden av å oppleve artistene.
Og HT-sjef Nils Johnson håper den kulturelle spaserstokken har kommet for å bli.
– Dette er en flott mulighet for oss kunstnere til å nå ut til et kresent publikum som av ulike grunner ikke kan benytte seg av det vanlige kulturtilbudet i byen.