Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann Per-Willy Amundsen Foto: Håkon Eikesdal

Free Per-Willy

Fremmedfrykt og avsky på Løvebakken

Publisert 22.04.2008 kl 12:56 Oppdatert 22.04.2008 kl 13:29

Tips en venn på e-post:


...
- Jeg hadde hørt om Carl I. Hagen og budskapet hans. Jeg meldte meg inn i FpU som 14-åring, men det var helt andre ting enn innvandring som gjorde at jeg engasjerte meg politisk, sier Per-Willy Amundsen. Foto: Håkon Eikesdal
...
Ikke mange har mistenkt Frps innvandringspolitiske talsmann for å ha innført rasismefri sone på Heggen videregående skole i Harstad. Foto: Håkon Eikesdal
...
Læremester Carl I. Hagen er storfornøyd med læreguttens innsats så langt. Foto: Håkon Eikesdal
...
Per-Willy Amundsens forbilde er Margareth Thatcher. Foto: Håkon Eikesdal

FAKTA

Navn: Per-Willy Amundsen

Alder: 37

Sivil status: Kjæreste

Utdanning: Økonomisk administrativ fra Norges Handelshøyskole og data fra Høgskolen i Sør-Trøndelag

Yrke: Stortingsrepresentant for Frp

Aktuell: Som Frps innvandringspolitiske talsmann fikk mye oppmerksomhet og motbør da han nylig la fram partiets forslag til en ny og strengere utlendingslov

10 kjappe

Livsmotto?

– Ting kan alltid gjøres bedre

Favorittmusikk?

– Blues og relaxed rock. For eksempel Robert Cray og Sting

Favorittbok?

– Adam Smiths «An Inquiry into the Nature And Causes of the Wealth of Nations» fra 1776. Det liberalismens bibel

Favorittfilm?

– Superman returns

Hva gjør deg sint?

– Urettferdighet og bedrevitere som ikke har grunn til å være det. Dem er det mange av i Norge

Hva gjør deg glad?

– Å oppnå noe du har jobba for lenge

Favorittmat og drikke?

Italiensk mat, pasta med en god italiensk rødvin til

Hobby?

– Ikke nå lenger

Drømmeferie?

– Jeg og kjæresten min har snakka om å leie oss en bil, og kjøre gjennom USA

Forbilde?

– Margaret Thatcher


Det er ikke så mange som mistenker Frps nye innvandringspolitiske talsmann for å ha innført rasismefri sone på Heggen videregående skole i Harstad. Kan det ha en sammenheng med at Per-Willy Amundsen (37) synes det kommer for mange analfabeter til landet, at den vestlige kultur er de fleste andre overlegen, og at Sametinget hører hjemme i en apartheid-stat?

– Finland, sier Per Willy Amundsen, og blir myk i stemmen. Som var han på vei inn i en deilig dagdrøm.

– Det magiske tallet der er 12. 12 asylsøkere fikk asyl i Finland i 2005. 29 i 2004. Det er tall som viser at med en streng innvandringspolitikk så blir færre værende.

– Er det drømmen?

– Det vi har sagt er at vi ikke vil ha flere enn 1000 ikke-vestlige innvandrere per år. Vi har bare 4,7 millioner innbyggere, det er grenser for hvor mange vi kan ta imot og plassere innenfor Norges grenser.

Det var business as usual forrige uke. M Mellom Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann og de andre partiene, som vanlig forsterka med kommentator-artilleriet i media.

– At vi ble slakta av Akersgata var ikke så overraskende, jeg hadde blitt mer skremt dersom de hadde applaudert. Vi er ikke her for Akersgata, men for å levere en politikk for folk flest, og som nasjonen trenger.

Det var Per-Willy mot resten. Datamannen fra Harstad fikk et nasjonalt gjennombrudd da han frontet Frps forslag til ny utlendinglov, og løp mellom nasjonens radio- og tv-studioer så fort og effektivt at han i løpet av noen kveldstimer rakk å bli skjelt ut etter noter fra ytterste venstre til Høyre.

– Det var deg mot røkla?

– Ja, men problemet er at det blir veldig endimensjonalt, ordene folk bruker blir overforenkla – til det ekstreme og ugjenkjennelige.

– Ikke så nyansert som når du sier til VG at dere ikke vil ha «analfabeter og andre ressurssvake grupper som vi ser ikke greier å tilpasse seg i Norge»?

– Jeg har for eksempel aldri sagt at vi ikke vil ta imot funksjonshemmede som det ble hevda, det var beint ut urettferdig.

– Bare analfabeter?

– Nei, men vi må ha en sammensetning av mennesker som gir oss forutsetninger for å lykkes med integreringa.

– Men Norge siler flyktninger allerede?

– Ja, men vi tør snakke høyt om det. Norge har svelget prinsippet, men vi tar skrittet videre og sier at vi må se på hvilke nasjoner vi henter flyktninger fra. Det betyr ikke at vi ikke skal hente somaliere, men hvis vi kun henter de svakeste fra den delen av verden som står lengst fra oss kulturelt sett, personer som ikke kan lese og skrive – da mislykkes vi med integreringen.

Det kokte forrige uke. Denne uka har vært roligere. Møtefri på Stortinget. Det betyr at mange representanter reiser hjem for å fortelle sine velgere om sine bravader på Løvebakken i tigerstaden, slik at de kan velges på nytt igjen neste år.

Per-Willy Amundsen er vennligheten selv. Smiler, viser jovialt rundt og spanderer til og med statssubsidiert kaffe.

Karl Johans gate er riktignok full av tyske soldater, hakekorset vaier i toppen av flaggstanga og på tvers av hele Stortinget står det med store bokstaver «DEUTSCHLAND SIEGT AN ALLEN FRONTEN». Det er innspillingen av Max Manus-filmen som er årsak til at hele Karl Johan er skrudd tilbake til 1940. Til den tyske invasjonen som i fem år gjorde slutt på det norske demokratiet.

Sånn kan det visstnok gå igjen, skal vi tro Amundsen. Han nærer en oppriktig frykt, i hvert fall sier han at han har det, for at demokratiet kan gå ad dundas om ikke noe gjøres med flyktningpolitikken.

– Jeg tror ikke en invasjon som vi opplevde i 1940 er nært forestående, men i motsetning til andre politiske partier så ser vi at innvandringspolitikken har gitt dyptgripende endringer i Norge og Europa, og da kan vi ikke bare ivareta de som vil komme til Norge, men også de som bor her. Det er vår fordømte plikt å tenke på de langsiktige virkningene dette vil ha for det norske samfunn.

– Du tror det norske demokratiet er i fare?

– Ja, jeg opplever at mange er historisk frakobla. Demokratiet er en ny affære, vi har bare hatt et reelt demokrati knapt 100 år – en liten flik av historien bare. Det gjør at det er sårbart, og fort kan avvikles hvis ikke et markant flertall ønsker å beholde det. Det er en utfordring når man henter inn flere mennesker enn man klarer å integrere, mennesker med verdier som kolliderer fundamentalt med verdiene dette samfunnet bygger på; demokrati, frihet, ytringsfrihet, likhet, toleranse og likeverd. Med en ukontrollert innvandring vil vi på sikt oppleve at stadig flere definerer seg utenfor disse verdiene. Og ikke i dag, ikke i morra eller til neste år, men på sikt vil det være en utfordring for demokratiet.

– Med dagens flyktningpolitikk, når må dere legge ned butikken her på Stortinget?

– Det vil jeg ikke spekulere i.

– Du må jo være konkret?

– Jeg vil ikke si for eksempel 2025, men statistikken, befolkningsframskrivingen til Statistisk sentralbyrå, viser at i 2060 så vil innvandrere utgjøre mellom 1 og 2 millioner. Det er uproblematisk dersom alle deler de grunnleggende og fundamentale verdiene våre. Dette er helt avhengig av hvordan vi lykkes med integreringspolitikken.

Som gründer i datafirmaet GoOnline sørget Amundsen for internettløsningen til Stabburet da de arrangerte det så berømmelige Grandiosa-valget for noen år siden. Nå seiler han opp som en mulig, framtidig stjerne i «folk flest»-partiet. Noen nevner at mannen har kronprins-potensial. Og han gjør det gjennom en klassisk Frp-øvelse; å være den ubestridte norgesmester i restriktiv innvandringspolitikk. Tidligere har partiet satset på brunspettede tannleger med hentesveis, nå kommer en ungdommelig harstadværing i ulastelig dress, bred slipsknute og godt humør.

Amundsen legger ut om de mange utlendingene som ikke lærer seg språket, som bor i enklaver og atskilte subsamfunn – en helt annen virkelighet rett og slett. Om innvandrergrupper med en arbeidsdeltakelse på kun 20 prosent, om karikatur-demonstrasjoner. Ja vel, Amundsen smiler, men han er en soldat, må vi forstå. En fotsoldat riktignok, men i kamp like fullt.

– Det mest skremmende er at vi, storting og regjering, viker i denne verdikampen mellom vestlige verdier og nye, importerte verdier. Regjeringen setter ikke foten ned og sier at ytringsfriheten gjelder for alle, og er absolutt. Norge og Europa har mislyktes i integreringspolitikken, mens USA har lyktes. Der stiller samfunnet helt andre krav, der går det ikke an å sette seg på baken og vente at staten skal gjøre jobben, den jobben må man gjøre sjøl.

Da Per-Willy Amundsen rykket inn på Stortinget i 2005, han sto på andreplass etter Øyvind Korsberg på Frps Troms-liste, satte han opp ei liste over hva han kunne tenke seg å gjøre. Næringskomiteen, skrev Amundsen på lista si. Og olje- og energi. Partikonge og leder i valgkomiteen, Carl I. Hagen, tenkte annerledes. Her har vi en ung og dynamisk en, tenkte Hagen, med erfaring fra kommunepolitikk, og Per Sandberg var utslitt av å fronte innvandringssaken i partiet. Det var på tide med nytt blod.

– Når du får spørsmål fra gamlesjefen, så sier du JA – selv om jeg hadde tenkt meg en mer anonym plass i næringskomiteen for eksempel.

– Hvordan er det å ta opp arven etter Øystein Hedstrøm og Vidar Kleppe, markante Frp-personligheter som har hatt denne rollen før deg?

– Det er mange som hatt den rollen. Carl I. har gjort det, og Per Sandberg. Det er en utfordring fordi det er åpenbart at vi trenger innstramming og en ny pol, men samtidig må vi ikke ta helt av og bli helt gærne. Det er en balansegang mellom å ivareta behovene til mennesker på flukt og det norske samfunnets langsiktige interesser.

– En sentral hendelse i Frps historie er møtet på Godlia der Øystein Hedstrøm var på møte med noen av landets mest kjente rasister. Hvordan ser du på det?

– Jeg tror ikke jeg ville deltatt på et sånt møte, og jeg ville ordlagt meg annerledes enn de personene du referer til, men samtidig vet jeg at ting blir framstilt verre enn det er.

Det var i fjerde klasse at Amundsens klasseforstander skjønte at hun nærte en framtidig Frp-er ved sitt kateter.

– Jeg skjønte det sjøl også. Jeg hadde hørt om Carl I. Hagen og budskapet hans. Jeg meldte meg inn i FpU som 14-åring, men det var helt andre ting enn innvandring som gjorde at jeg engasjerte meg politisk.

– Du var med og innføre rasismefri sone på Heggen videregående skole?

– Ja, det stemmer. Det var vel i 1988 – det var noe jeg var med på som fungerende leder i elevrådet.

– Det er det kanskje ikke så mange som ville trodd?

– Nei, men samtidig er jo poenget at rasisme er en avskyelighet, å dømme folk basert på hudfarge og raseforståelse er absurd, komplett uvitenskapelig og tøvat. Dessuten er det en avsporing i forhold til de problemstillingene vi står overfor. Det handler ikke om rase eller hudfarge – det handler om kultur, og det er i det lyset vi må se på dette. Derfor blir jeg veldig provosert når folk kobler streng innvandringspolitikk med rasismebeskyldningene som vi ofte får slengt etter oss.

– Men du er vel klar over at du med dine utspill henvender deg til rasistiske elementer i samfunnet?

– Jeg må være så ærlig å si at jeg ikke tror rasisme er spesielt utbredt i Norge. Vi er et samfunn med stor toleranse. Ja, det finnes sikkert noen rare, merkelige rasister der ute, men det er et lite mindretall. Rasismedebatten er en avsporing og stigmatisering av folk som vil ha en strengere innvandringspolitikk. Det er en hersketeknikk som er med på å gjøre begrepet rasisme mindre alvorlig.

Amundsen er ikke ferdig. Han bare lader om.

– Mange forstår ikke hva begrepet betyr. Når man kobler det til kulturelle forhold har man ikke lest i ordboka hva definisjonen er. Jeg aksepterer ikke et verdensbilde som sier at alle kulturer er like gode og like mye verd – sånn som jeg oppfatter at venstresiden mener. Det tar jeg avstand fra. Hvis det er sånn at man ikke omfavner de universelle verdiene som demokrati, likestilling, likeverd, toleranse – hvis ikke det er en fundamental del av kulturen, så vil jeg påstå at det er en kultur som ikke er like mye verd som den vestlige kulturen. Den er mye mer fokusert på disse tingene. Jeg er åpen og ærlig på det, men koble det til rasisme, det mener jeg blir helt feil.

– Du sier at den vestlige kulturen er best. Hvilken er da dårligst?

– Jeg vil ikke komme med noen rangering. Vi må se på de historiske linjene, det er den vestlige verden som har kommet lengst i å skape et sekulært samfunn hvor menneskene er fri. Jeg har ikke noe problem med å si at kulturer med undertrykkelse av kvinner, hvor kvinner er andrerangs borgere og hvor frihet er et fremmedord, står tilbake for oss.

– Du tenker på islamister?

– Islamister er noe av det minst hyggelige jeg vet om når det gjelder holdning til frihet, demokrati og likestilling. Det må vi kjempe mot på samme måte som vi bekjemper andre typer fascisme. For meg er radikal islamisme ikke noe annet enn fascisme basert på religion. Kommunisme er fascisme basert på klasseforståelse, og nazisme er fascisme basert på rase og andre ting de holdt på med i Hitler-Tyskland.

Det er tomt i kaffekoppene. For lengst. De fiktive tyske soldatene marsjerer oppover Karl Johan, og Per-Willy Amundsen skal på fraksjonsmøte.

Noe mer? Jo, mannen har vist en konsekvent linje på å fjerne, stenge ute eller kaste det han mener er feil. Han ville ha Terra-rådmennene sparket, han ville ha bort stemmeretten til utlendinger uten norsk språk og statsborgerskap og Sametinget kunne han antakelig vært villig til å legge seg i rør for å få fjerna.

Så får han da også høre det fra den kanten også. Sametingspresidenten har gått langt i å beskylde Amundsen for å bedrive reinspikka samehets.

Helt feil, mener Amundsen. Nok en bedreviter uten peiling. Ifølge Amundsen kryr det av dem. Det er jo så få av dem som har skjønt at det er Frp som vet best.

– Så du driver ikke med samehets?

– Overhodet ikke. Det som er interessant med samepolitikken er at de rødgrønne møter seg totalt i døra. De snakker om å ikke forskjellsbehandle mennesker ut fra rase, etnisk bakgrunn, kjønn, kultur, religiøs og seksuell bakgrunn og alt det der – også gjør de det stikk motsatte på et område, og det er samepolitikken. Der er det innført et system som er komplett absurd, hvor mennesker får stemmerett basert på etnisitet. Jeg forstår ikke hvordan vi kan forsvare et sånt system, det handler ikke om å hetse samer. Jeg kjenner mange samer og mange er enige med meg også. Jeg vil gå så langt som å si, i et svakt øyeblikk kanskje, at det minner om nazisme. Det er et system som ble avvikla i Sør-Afrika har vi innført i Norge.

På forsiden nå


...

Denne båresenken kostet 34.000 kroner. Men den blir ikke brukt

Folk på Lysnes gikk sammen og kjøpte en båresenker for å gjøre begravelsene mer verdige. Men nyvinningen står bortgjemt i kjelleren under de fleste seremoniene.