Satellittsendere på hodet.
| BENGT NIELSEN | |
| Publisert 15.04.2008 kl 08:26 Oppdatert 15.04.2008 kl 08:26 |
Her er forskernes nye svømmende assistenter; 40 sel med avanserte satellittsendere på hodet.
Dyra skal skaffe verdifulle havdata.
I løpet av vinteren har forskere ved Norsk Polarinstitutt, i samarbeid med IMR i Tromsø, festet nyutviklede satellittsendere på sel i både Antarktis og Arktis.
– De nye CTD-senderne er festet til 20 klappmyss i Vestisen, og 20 elefantsel ved Bouvetøya i Antarktis, opplyser forsker Kit M. Kovacs ved Polarinstituttet til Nordlys.
Dette gir forskerne helt nye muligheter for å avdekke selenes vandringsmønster og atferd i verdenshavene. Forskerne kan følge med hvor selene svømmer, hvor dypt de dykker, hvor de finner mat.
Data sendes via satellitt til forskerne i Tromsø – og de oppdateres flere ganger i døgnet.
– Noen kan reagere når de ser en sender plassert på hodet på dyret, men dette er ikke til plage for selen. Senderen veier 400 gram og dyrene veier over 100 kilo. I vannet vil vekten av senderen nøytraliseres helt, og selen vil også raskt venne seg til den når den svømmer, sier Kovacs.
Selene avslører ikke bare sitt eget liv ved hjelp av denne senderen – de avdekker også helsetilstanden i havene rundt seg.
Senderne har nemlig også sensorer som måler rene oseanografiske data som temperatur og saltinnhold. Data som blant annet kan forteller noe om havstrømmene – som er viktige for klimaforskerne.
Oseanografene har vist store interesse for dette prosjektet, ikke minst fordi det kan gi data fra vanligvis relativt utilgjengelig områder av det sørlige og nordlige Atlanterhavet.
På denne måten deltar altså selene i klimaovervåkningen – på sine lange vandringer i verdenshavene.
Utplasseringen av satellittsenderne skjer i forbindelse med det internasjonale forskningsprogrammet MEOP (Marine Mammals Exploring the Oceans Pole to Pole).
– Det unike med dette er at selene samler inn data syv dager i uken, gjennom alle årstider og de beveger seg over store områder, forteller forsker Kovacs.
– Noen av klappmyssene beveget seg hele 1500 kilometer i løpet av få uker, etter at vi hadde festet sendere på dem. De har vandret fra Vestisen, inn i Norskehavet og opp mot områdene ved Svalbard. Så de dekker store havområder for oss, sier Kovacs. (ANB)
Kalenderen fra Nordlyspuls | ||
Kampstart om:
Dagens kommentar | ||
Saker som debatteres