Forskermiljøet på Lyngseidet i Troms har utviklet en PC som kan komme til å bety svært mye for mange utviklingsland.

Drøyt 10 dollar, eller i overkant av 50 kroner, er prisen det vil koste å produsere nyvinningen når den kommer på markedet.

Det er forskningsmiljøet ved MIT Fab-Lab på Lyngseidet som har utviklet maskinen.

Tror på produksjon

Tre år har det tatt forskere fra flere verdensdeler å utvikle maskinen på Lyngseidet. For to uker siden ble den for første gang satt sammen med vellykket resultat.

– Det er fremdeles noe som gjenstår før alt fungerer perfekt, men maskinen fungerer allerede ganske godt, sier Johann Wood som har vært med på utviklingen.

Selv om utviklerne har laget sine egne billigmaskiner, har de ingen muligheter til å gå i gang med storskala produksjon selv. Det er derfor usikkerhet knyttet til hvor tidlig den kan være på markedet.

– Men jeg har stor tro på at vi skal komme fram til en løsning på dette, sier daglig leder Haakon Karlsen ved MIT Fab-Lab.

Drives på batteri

Selve datamaskinen er ikke stort større enn en mobiltelefon, inneholder to viktige brikker, og er en såkalt tynnklient.

Begrepet tynnklient brukes om datamaskiner som inneholder så lite maskinvare og programvare som mulig, og som er avhengig av tilkopling til en annen maskin – en såkalt tjener eller server – for å fungere.

– Hver tjener koster rundt 550 kroner. Men de kan til gjengjeld betjene 16 av de små maskinene vi har utviklet, sier Johann Wood.

De små datamaskinene drives ene og alene av et 9-voltsbatteri. Det betyr i praksis at du kan kople røykvarslerbatteriet ditt rett til den lille boksen og begynne å bruke den.

Stor betydning for u-land

Det var Massachusetts Institute of Technology (MIT) i USA som først foreslo å lage en liten, men svært billig, datamaskin.

– Konseptet bak produktet vårt er at absolutt alle skal få billig tilgang til internett, sier Johann Wood til Nordlys.

Både han, og ingeniør Marco Joaquim i selskapet Atmel, som har utviklet de viktige brikkene i maskinen, har stor tro på produktet. De mener oppfinnelsen fra Lyngen kan få mye å si for en rekke utviklingsland.

– Jeg mener at dette for mange er et konsept for framtiden. Produktets begrensninger ligger kun i hva vi klarer å forestille oss, tror han.

Lederen av forskermiljøet på Lyngseidet, Haakon Karlsen, er også stolt over det de har gjort.

– Dette er et eventyr. At det har skjedd hos oss, her i Norge, er helt utrolig, sier han.