Stortinget har fastsatt en ramme for hvor mange bjørn, jerv og gauper det skal være i Troms og Finnmark for at vi skal oppfylle nasjonale og internasjonale forpliktelser. Nå har Rovviltnemnda for region 8 utarbeidet en forvaltningsplan der de har tegnet grensene for hvor rovdyrene hører hjemme og hvor de helst skal holde seg borte.

I region 8 som omfatter Troms og Finnmark, har Stortinget fastsatt bestandsmål for de enkelte rovdyrene. De innebærer blant annet at ulven ikke har noe i de to fylkene å gjøre. For bjørnen er det derimot fastsatt et bestandsmål på seks årlige ynglinger. Gaupa skal ha ti årlige ynglinger, hvorav fire i Finnmark. Også jerven skal ha ti ynglinger, hvorav tre i Finnmark.

Et hett diskusjonstema

Rovviltpolitikken er et av de heteste diskusjonstemaene i landet. Frontene står steilt imot hverandre. Tre fjerdedeler av landets reindrift foregår i Troms og Finnmark, og sauedriften er betydelig.

I løpet av den første uka på nyåret detter det omfangsrike utkastet til forvaltningsplan ned i postkassa til 160 adressater i de to fylkene. Kommunene, næringen og interesseorganisasjonen har to måneder til å uttale seg om innholdet før den endelige planen «spikres» i løpet av våren.

I dag bringer Nordlys kartene som viser hvordan rovviltnemnda foreslår at arealene i de to fylkene skal fordeles. Målet har vært å holde rovdyrene atskilt fra rein og sau, men det lar seg vanskelig gjøre.

To forvaltningssoner

Nemnda foreslår at det etableres to forvaltningssoner, A og B. Rovdyrene gis prioritet i sone A. Her skal rovviltene forvaltes slik at det regionale bestandsnivået nås og opprettholdes, og bestandsregulering skal bare bli aktuelt når nivået er nådd.

I område B som utgjør resten av de to fylkene, prioriteres beitedyr fremfor rovvilt. Her er det ikke ønskelig med yngling av rovdyr, og nemnda går inn for jakt hvert år, uavhengig av om bestandsmålet er dokumentert i regionen.

Rovviltnemndas leder, Willy Ørnebakk, erkjenner at det har vært en svært vanskelig oppgave der sterke interesser gjør seg gjeldende på begge sider.

– Skjermer kalving

– Som hovedmål har vi forsøkt å skjerme kalvingsområdene for rein, men det er egentlig en håpløs oppgave å få til. Særlig i Vest-Finnmark reinbeiteområde som også omfatter Nord-Troms, må reinen finne seg i å føde i områder der også jerv og gaupe kan hevde retten til å eksistere.

For sauenæringen vil utkastet trolig bli oppfattet som dårlig nytt for bøndene i Målselv og Bardu som har sine dyr på beite øst for E6. Her vil de måtte konkurrere om plassen med både jerv og gaupe.

Stortingets forutsetninger innebærer ikke bare noen tall for bestandsutviklingen, men det stilles også krav til at rovdyrene skal ha rom for å kunne utfolde seg.

Det innebærer at det også i fremtiden vil bli observert både bjørn, gaupe og jerv utenfor de forbeholdte områdene.

Manglende kunnskaper

Bak utkastet ligger mye kunnskap om rådyrenes utbredelse og skadevirkninger i de to fylkene. Likevel er det sannsynligvis mangelen på kunnskap om hvor mange rovdyr vi har i landsdelen som er mest utpreget.

Derfor har rovviltnemnda i sitt utkast brukt mye tid på nytenkning, både for at en skal kunne nå frem til sikrere metoder til å anslå bestandenes størrelse og formeringsevne. Og til å finne mer effektivere fellingsteknikker enn lisensjakt og skadefelling som ikke alltid viser seg som spesielt effektive metoder.

Blant forslagene er at det etableres fellingslag av lønnet personell med ekspertise som kan rykke ut på kort varsel.