– Et nytt kombinert bade- og svømmeanlegg vil ikke koste kommunen mer enn det koster å drive dagens bassenger. Det vil være en kjempeløsning for både innbyggerne og kommunen, forklarer Reinhold Fieler.

Siden i mai har han og seks andre på oppdrag fra Tromsø kommune utredet forskjellige alternativer for å løse krisen i svømmetilbudet. Etter ukevis med gratis arbeidsinnsats ble rapporten i går overlevert ordfører Herman Kristoffersen. Utvalget konkluderer med at det bør bygges et nytt badeanlegg på 10.000 kvadratmeter samtidig som man pusser opp noen utvalgte bassenger.

Tredelt anlegg

Utvalget foreslår å dele gigantanlegget opp i tre deler:

* Et 50 meters basseng med flyttbar skillevegg. Bunnen i halvparten av bassengen skal kunne heves og senkes slik at man kan drive svømmeundervisning for barn som ikke kan svømme.

* Et badeland med sklier, småbarnsbasseng, vannstrømmer og boblebad.

* Et «næringsområde» med restauranter og spa i tillegg til inngangsparti og garderober.

Reinhold Fieler mener det er sannsynlig at om lag 200.000 vil besøke anlegget hvert år.

– I 2001 hadde bassengene i Kroken, Stakkevollan og Alfheim 135.000 besøkende i tillegg til skolesvømmingen. Pirbadet i Trondheim har 330.000 besøkende i året. Vi mener 200.000 er et realistisk antall i et nytt badeanlegg, forteller lederen av utvalget, som har besøkt fire forskjellige badeland i løpet av sommeren.

– Ungene mine har fungert som ekspertgruppe. De vet akkurat hva et badeland må inneholde, smiler firebarnsfaren.

Delt eierskap

Snittprisen på inngangsbilletten har de lagt til 75 kroner. Det blir litt billigere å bare bruke svømmebassenget og litt dyrere også å ha tilgang til badeland.

Erfaringer fra andre badeland viser at det ikke er økonomisk forsvarlig for private å drive et badeland alene. Derfor mener utvalget at bade- og svømmeanlegget må være et delt eierskap.

– Det er naturlig at kommunen eier og driver 50-metersbassenget. Badelandet kan være eid av både kommunen og private, mens restauranter, spa og andre aktiviteter bør ligge på private hender, forteller Fieler.

Hvis politikerne er raske på labben vil et badeland stå ferdig i løpet av 2008.

– Økonomisk forsvarlig

Å pusse opp kommunens 11 bassenger vil koste 229 millioner kroner. Prislappen på et nytt bade- og svømmeanlegg er beregnet til 200 millioner kroner. Inngangspengene vil ikke kunne betale lån og avdrag på et badeland alene.

– Gjennom skolenes budsjetter har vi funnet ut at kommunen bruker 11 millioner kroner i året på strøm og andre utgifter til skolebassengene. Den summen vil alene betale for kommunens utgifter til et nytt anlegg og gjøre prosjektet fullt økonomisk forsvarlig, forteller Reinhold Fieler som understreker at det ikke betyr kroken på døra for alle de andre bassengene.

– Vi ser for oss å legge ned bassengene i området rundt et badeanlegg. Men de fleste bassengene vil bestå.

Fire alternativer

Utvalget har utredet fire alternativer:

A) Beholde de gamle

De eksisterende bassengene rehabiliteres, bortsett fra bassengene på Bjerkaker, Lunheim, Tromsdalen og Kvaløysletta skole som gravlegges for godt. I stedet bygges det et nytt 25-metersbasseng på Kvaløysletta.

B) Langnes

Badeanlegget legges til Langnes. Bassengene på Alfheim, Bjerkaker, Grønnåsen, Kvaløysletta, Lunheim, Mortensnes og Tromsdalen legges ned. Stakkevollan og Kroken rehabiliteres.

C) Tromsdalen

Badeanlegget bygges på den gamle fyllinga i Tromsdalen. Bassengene på Alfheim, Bjerkaker, Grønnåsen, Kroken, Lunheim, Mortensnes og Tromsdalen legges ned. Bassenget på Stakkevollan rehabiliteres. Det bygges nytt basseng på Kvaløysletta.

D) Skattøra/Breivika

Badeanlegget legges til Nordøya eller Breivika. Bassengene på Bjerkaker, Grønnåsen, Kroken, Lunheim, Mortensnes, Stakkevollan og Tromsdalen legges ned. Alfheim rehabiliteres, samt at det bygges nytt på Kvaløysletta.

Ivaretar svømmebehovene

Kritikken mot et stort svømme- og badeanlegg har vært at det bygges på bekostning av de små bassengene. Når avstanden øker, øker også tiden det tar å frakte ungene til og fra bassenget i skoletida. Dessuten koster det leie buss. Reinhold Fieler mener det er urimelig å forvente at det ligger et basseng i gåavstand fra samtlige skolene.

– Hvis det bygges et svømme- og badeanlegg i en bydel, vil bassengene i de andre bydelene bli pusset opp. Dessuten er det mange som busser til og fra svømmeundervisningen i dag, avslutter leder for utvalget for svømme- og badeanlegg, Reinhold Fieler.

Ordfører Herman Kristoffersen hadde i går ikke lest rapporten og ønsker derfor ikke å kommentere forslagene. Saken vil trolig bli politisk behandlet i løpet av januar.