Reglene som forbyr selskap å kontrollere mer enn 25 prosent av Norges oppdrettsfiskproduksjon er i strid med EØS-avtalens regler om retten til fri etablering. Det er den foreløpige konklusjonen i et brev sendt av EFTAs overvåkingsorgan ESA onsdag.

– Vi er godt fornøyd med brevet fra ESA. Det er i tråd med hva vi hadde forventet, sier kommunikasjonssjef Marte Haabeth Grindaker i Marine Harvest til NTB.

Hun vil ikke kommentere eventuelle oppkjøpsplaner dersom ESAs avgjørelse blir endelig og taket på antall oppdrettskonsesjoner blir opphevet.

Ser nøye på saken

Politisk rådgiver i Fiskeri- og kystdepartementet, Martin Henriksen, bekrefter at de har mottatt åpningsbrevet fra ESA.

– Departementet vil nå gå nøye inn i saken før vi gir vårt svar til ESA innen fristen som er 11. september. Vi kan ikke kommentere detaljene i saken nærmere før vi har foretatt en slik grundig gjennomgang, sier Henriksen.

En forskrift til den norske akvakulturloven krever at oppkjøp som fører til majoritetskontroll over mer enn 15 prosent av alle konsesjoner for laks og ørret, må godkjennes av Fiskeri- og kystdepartementet. Alle oppkjøp som fører til majoritetseierskap i mer enn 25 prosent av alle tilgjengelige lakse- og ørretkonsesjoner, er forbudt.

Klaget til ESA

Marine Harvest, som er verdens største innen produksjon av oppdrettslaks, klaget eierskapsbegrensningene inn for ESA i oktober 2010.

Marine Harvest har med sine 207 konsesjoner om lag 24 prosent av norsk produksjon av oppdrettsfisk. Men taket på 25 prosent av konsesjonene begrenser mulighetene for videre oppkjøp.

Marte Haabeth Grindaker i Marine Harvest vil ikke kommentere eventuelle oppkjøpsplaner dersom ESAs avgjørelse blir endelig og taket på antall oppdrettskonsesjoner blir opphevet.

– For oss er dette først og fremst en viktig prinsippsak. Aktørene innen oppdrettsbransjen må ha samme frihet som i andre bransjer, sier Grindaker. Marine Harvest har med sine 207 om lag 24 prosent av den norske produksjonen av oppdrettsfisk.

Små og store

Marine Harvest hevdet også at større aktører ville ha lettere for å sette i verk miljøtiltak og bekjempe andre sykdommer fordi de har større ressurser til å gjøre dette.

Fiskeri- og kystdepartementet var derimot av den oppfatning at de norske eierskapsbegrensningene er nødvendige for å sikre at det fortsatt vil være både små og store selskaper i den norske fiskeoppdrettsnæringen.

Men dette er ikke ESA enig i. Slik de ser det er målet om å ha en blanding av små og store selskaper kun et økonomisk hensyn som ikke rettferdiggjør unntak fra de grunnleggende frihetene i EØS-avtalen.

Mindre attraktivt

Fordi de norske eierskapsbegrensningene kompliserer eller forhindrer eierskap som går ut over disse grensene, blir det mindre attraktivt å benytte seg av retten til fri etablering, opplyser ESA. Av den grunn er det norske laksetaket i strid med etableringsretten, mener ESA.

ESAs oppgave er å sørge for at Norge og de to andre EØS-landene Island og Liechtenstein gjennomfører og følger reglene og pliktene landene har via EØS-avtalen.

Brevet som ble sendt onsdag er et formelt åpningsbrev, og første steget i ESAs prosedyre for traktatbrudd. Norge har fått en frist på to måneder på å svare på brevet.

Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening ønsker ikke å kommentere brevet fra ESA, og har heller ikke tidligere engasjert seg i diskusjonen om tak på antall oppdrettskonsesjoner.

Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) ønsker ikke å kommentere en sak der en av medlemsbedriftene er part