Ekspertgruppen som er ledet av Jan Egeland, har utarbeidet rapporten på vegne av FNs ekspertorgan innen Klima (WMO).

Rapporten, legges fram i Genève mandag, anbefaler en detaljert framdriftsplan. Verdenssamfunnet skal maksimalt bruker ti år på å få plass en fullt utbygd global ordning som kan levere klimatjenester til verdens land.

Med klimatjenester mender ekspertgruppen informasjon om klimaendringer som er tilrettelagt eller bearbeidet, og levert for å møte brukernes behov - også på lokalt nivå.

Det beste verden kan tilby

– Det beste verdens vitenskap kan tilby av slik klimavarsling, skal gjøres tilgjengelig også for de svakeste og mest sårbare samfunnene, blant dem utviklingsland i Afrika og små øystater, sier Egeland til NTB.

Framdriftsplanen som trekkes opp i rapporten, fastsetter også en tidsplan for hva som bør gjøres underveis fram mot 2021.

– Allerede om seks år kan vi ha på plass en skreddersydd tjeneste på området landbruk, helse, vann og katastrofeforebygging, sier Egeland.

Ekspertgruppen han har ledet, har medlemmer fra alle verdensdeler. To av medlemmene er tidligere presidenter, Joaquim Alberto Chissani fra Mosambik og Ricardo Froilán Lagos Escobar fra Chile.

Mindre enn ti måneder har gruppen brukt på å nå fram til full enighet om alle anbefalinger i rapporten, forteller Egeland.

400 millioner kroner årlig

Det internasjonale samfunnet forplikter seg til å finansiere 400 millioner kroner årlig for å etablere og opprettholde den globale varslingstjenesten, foreslår gruppen.

Egeland vedgår overfor NTB at han i kjølvannet av finanskrisen, der offentlige budsjetter kvistes voldsomt i nær alle andre land enn Norge, er bekymret for at det kan bli vanskelig å få tak i disse pengene.

Han er også bekymret for at enigheten som preger ekspertgruppens forslag, kan vise seg å bli et tveegget sverd: - En ny global varslingstjeneste er en av de få ting det er full enighet om i klimasaken. Dermed kan vi risikerer å få for liten oppmerksomhet rundt dette, og for liten intensitet i oppfølgingen, sier Egeland.

Redde liv og levebrød

Klimatjenester kan både redde liv og levebrød, mener Egeland. Han minner om dette ikke oppnås gjennom bedre katastrofearbeid, som først og fremst redder liv, ikke levebrød.

Men det siste er avgjørende, ikke minst i den tredje verden der millioner av levebrød går tapt på grunn av tørke og flom og økende grad av ekstremvær, påpeker Egeland.

Han poengterer at klimavariasjoner- og endringer også kan gi muligheter i noen samfunn: Vekstsesongen kan bli annerledes. Det kan åpne for bruk av nye vekstarter og mulighet for å leve på en annen produksjon.

Bedre data fra u-landene

Pengene som trengs til varslingstjenesten, vil gå til nyinvesteringer for å få bedre målinger og data fra den tredje verden, ifølge Egeland.

Dessuten skal det etableres nasjonale klimasentre i 70 land som alle har for dårlig kapasitet til å motta, forstå og oversette klimainformasjon til handling.

– Pengene kan brukes til nyinvesteringer fordi vi allerede har gratis mange milliarder kroner i verdier, i form av satellitter, supercomputere med globale modeller og mange regionale sentre som stormakter og supermakter allerede har i sving. USA, Kina, EU og Japan er i første rekke her, påpeker Egeland. (ANB–NTB)