Både ekstremkulda i Norge og rekordvarmen på Grønland kan ha sin årsak i radikal økning av lufttemperaturen over Polhavet.

Normalt vil den kalde vinterlufta over et islagt Arktis bli stengt inne i nord av polare sirkulasjonsvinder. Men de siste to årene er dette mønsteret brutt i november og desember.

Sirkulasjonsvinden som normal blåser fra vest til øst ble svekket. Det førte kaldluften sørover i to store tunger ned til Skandinavia og Nord-Europa i øst og Canada og østkysten av USA i vest.

Ny trend

Den amerikanske klimaforskeren James Overland antyder at den radikale temperaturendringen vi har sett i november og desember de siste to årene kan være en ny trend der oppvarmingen i Arktis gir ekstremkulde lenger sør. I andre deler av Arktis blir det samtidig mye varmere.

– Varmlufta som vanligvis går nordover til et belte mellom Island og Tromsø endte nå på vestsiden av Grønland. Det førte temperaturen i Nuuk på Grønland opp til 16 grader over normalen i desember i fjor, sier Lars Otto Reiersen til NTB.

Han er generalsekretær i det internasjonale forskningsnettverket AMAP. Sist torsdag ble utenriksministrene i Arktisk Råd presentert for klimarapporten «Snow, Water, Ice and Permafrost in the Arctic» (SWIPA). Rapporten inneholder sterke advarsler om at oppvarmingen i Arktis går mye raskere enn man trodde bare for få år siden.

Terskelgrense

I en mer omfattende utgave av rapporten ment for forskere, uttrykkes en sterk bekymring for at sommertemperaturene i Arktis de siste tiårene er høyere enn noen gang de siste 2.000 årene. Den største oppvarmingen har skjedd i de lavere atmosfærelagene ved iskanten i Polhavet på høsten.

«Årstiden og plasseringene av de mest oppvarmede punktene indikerer at Arktis kan ha passert terskelen der opptaket av solinnstrålingen om sommeren begrenser isutbredelsen om høsten og vinteren», heter det i rapporten.

Sterke formuleringer

Ifølge Lars Otto Reiersen kan det knapt sterkere antydes at vi står overfor ett av de fryktede «tipping-points» der klimautviklingen i Arktis passerer en irreversibel grense.

– Det er forskere som skriver dette. De kan ikke formulere seg kraftigere ut fra det vi vet i dag. Men når de tør å formulere seg slik, er det en sterk indikasjon på at vi kan ha passert terskelen, sier Reiersen.

Radikale endringer

Klimaendringer måles ikke fra år til år, men må sees i et lengre tidsspenn. Tre tiår er det normale. Men ifølge Reiersen er endringene de to siste årene så radikale at forskerne diskuterer om dette er en indikasjon på at vi i praksis ser kraftige regionale klimaendringer slik FNs klimapanel lenge har forutsett.

– Jeg vil aldri gå ut og si at et enkeltår og en enkeltepisode er bevis på klimaendringer. Men hvis vi nå ser bevis for at det danner seg et nytt værmønster for Norge og Nord–Europa som er likt det vi har sett de siste årene, kan dette være en driver for endrede værsystemer i nord, sier klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt til NTB.

Kulderekord

Den offisielle temperaturstatistikken bekrefter i alle fall at innsiget av luft fra Sibir fikk store utslag i Norge. I november 2010 lå temperaturen 3,9 grader under normalen. Sammen med 1919 er dette den kaldeste november noen gang registrert. Desember ble den fjerde kaldeste registrerte med 4,7 grader kaldere enn normalt.

– Spørsmålet er om slike kuldeutbrudd fra nord blir en standard framover eller ikke. De fleste av oss mener at det blir det, men det finnes også vitenskapelig underlag på at dette også kan bli en trend, sier Hygen. (ANB–NTB)