I dag kan ofre for menneskehandel som ikke har lovlig opphold i Norge bli værende i 45 dager. Regjeringen har foreslått at den såkalte refleksjonsperioden utvides til 90 dager. Målet med dette er å hjelpe kvinnene å bryte med bakmennene og samarbeide med politiet.

Nå har forslaget vært ute på høring. Både offentlige instanser og fagfolk som jobber med prostituerte mener tre måneder er for kort tid.

– Mange av disse kvinnene er traumatiserte. De trenger tid på seg. Politiet har også erfart at de trenger tid til å etablere tillit, sier Tove Smaadahl, leder i Krisesentersekretariatet til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Hun mener at refleksjonsperioden bør utvides til minst seks måneder.

Utsatt for trusler

Sosial- og helsedirektoratet anbefaler også at perioden utvides til et halvt år.

– Erfaringene viser at både ofre for menneskehandel, hjelpeapparat og politi trenger mer enn tre måneder for å gi adekvat bistand og foreta nødvendig etterforskning, står det i høringsuttalelsen fra direktoratet.

Utlendingsdirektoratet (UDI) er av samme oppfatning.

– Et typisk trekk ved menneskehandelssaker er at det er vanskelig å få de antatte ofrene til å åpne seg og snakke om det de har vært utsatt for, og de ser gjerne heller ikke på seg selv som et offer selv om de er det ut fra definisjonen på menneskehandel. Samtidig kan de være utsatt for trusler, enten mot seg selv eller mot andre familiemedlemmer, og kan derfor være redde for å bryte med miljøet. Mange er også skeptiske til myndighetene. Organisasjoner og andre som arbeider med de antatte ofrene sier at det trengs lang tid for å modne avgjørelsen om å bryte med miljøet. UDI foreslår derfor at tillatelsen utvides til seks måneder, skriver Utlendsingsdirektoratet.

Også Pro Senteret, som er et hjelpetiltak for kvinner og menn med prostitusjonserfaring, anbefaler at refleksjonsperioden utvides til et halvt år.

Mangler rettigheter

Regjeringen foreslår at ofre for menneskehandel skal få innvilget oppholds- og arbeidstillatelse i inntil ett år hvis de anmelder bakmennene og politiet starter etterforskning.

– Det er veldig bra at de kan få arbeidstillatelse på ett år. Men hvordan skal man få traumatiserte kvinner som ikke kan språket inn på arbeidsmarkedet? Her må vi legge til rette for arbeidstrening, sier Smaadahl.

Lederen ved Krisesentersekretariatet mener også at regjeringen må gi ofrene for menneskehandel klare rettigheter når det gjelder helse og sosiale forhold i den perioden de får oppholde seg i landet. I dag må disse kvinnene for eksempel betale 2.000 kroner i egenandel for et legebesøk.

– De formelle rettighetene er ikke på plass, sier Smaadahl.

Lederen for Krisesentersekretariatet håper nå at regjeringen velger å utvide refleksjonsperioden til seks måneder.

– Vil håper jo at regjeringen tar signalene fra miljøet som har jobbet med dette. At de hører på høringsinstansene, sier Tove Smaadahl. (ANB)