I fjor fikk 56 prosent av elevene fra yrkesfaglig studieretning mulighet til å fullføre utdanningen sin som lærlinger. Dette er meget bekymringsfullt. Det betyr at mange tusen skolelever har brukt flere år i videregående skole på et utdanningsløp de ikke får sluttført fordi det ikke nok plasser.

Yrkesfaglig opplæring ble endret ved gjennomføringen av Reform 94. Både LO og NHO var sterke pådrivere for å trekke næringslivet tettere inn i fagopplæringen og fikk gjennomslag for bedre økonomiske støtteordninger til dem som tok inn lærlinger. Når lærlingeinntaket nå ser ut til å falle kraftig er dette et ansvar som ikke bare hviler på våre utdanningsmyndigheter, men også i stor grad på partene i arbeidslivet.

Ikke minst går utfordringen til landets bedrifter. Samtidig må det offentlige gjennom sine egne virksomheter, både i kommunene og staten, selv gå foran og etablere flere lærlingeplasser.

AUF har utfordret utdanningsminister Kristin Clemet på ti enkle og konkrete punkter for å få mer fart på lærlingeordningen. I stedet for å gå inn i konstruktiv diskusjon om mulighetene for å kunne gi fagopplæring for flere unge, avfeier utdanningsministeren arrogant framstøtet med at tidspunktet ikke er riktig. Avvisningen er utrolig provoserende. Først og fremst overfor tusener av ungdommer som nå ser at deres muligheter til en fullverdig utdanning forsvinner. En slik situasjon bør møtes med større ydmykhet og mer handling fra en ansvarlig statsråd.

Inntaket av lærlinger i tradisjonelle håndverks- og industrifag er på retur. Innskrenkninger, nedleggelser og utflagging påvirker selvsagt også antallet lærlingeplasser. Byggebransjen sliter med beinhard priskonkurranse fra EU-land i Øst-Europa med betydelig lavere lønnsnivå enn i Norge. Det er lett å forstå at bedriftsledere, hver for seg, i en slik situasjon kvier seg for å påta seg de økonomiske og personalmessige forpliktelsene det innebærer å ha lærlinger. For bransjen som helhet er det imidlertid en svært kortsiktig og uheldig løsning å redusere aktiviteten. I løpet av relativt få år vil effekten være at det ikke lenger er tiltrekkelig med fagutdannet arbeidskraft.

Varehandelen og servicesektoren har de siste årene vært de store vekstområdene i norsk næringsliv, og det er etter hvert laget opplæringsplaner for mange nye fag. Men fortsatt er det et godt stykke igjen til antallet lærlingeplasser i denne sektoren er på et nivå som bør være naturlig.