Hensikten er å øke pasientsikkerheten i akutte tilfeller.

– Pasientsikkerheten vil øke med en kjernejournal for hver og en av oss, sier Thomas Breen, helsepolitisk talsmann for Arbeiderpartiet, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Han er ikke i tvil om at liv vil bli reddet hvis helsepersonell får raskere tilgang til grunnleggende og avgjørende helseopplysninger om en pasient, uansett hvor vedkommende befinner seg.

• Les også: Varsler bedre legetjenester

Pilotprosjekt

Denne uken er lovforslaget om kjernejournalene til behandling i Stortinget. Regjeringen peker altså først og fremst på pasientsikkerheten når den nå ønsker å opprette det som vil bli hetende Nasjonal kjernejournal. Kjernejournalen skal sikre tilgang til vesentlige helseopplysninger for helsepersonell med tjenstlig behov på tvers av foretaksgrenser og forvaltingsnivå. Pasienten vil også ha tilgang til sin kjernejournal. Dette er samtidig et ledd i regjeringens IKT-satsing. Allerede i år er det satt av 85 millioner kroner til opplegget, og regjeringen tar sikte på å starte et pilotprosjekt neste år.

Kjernejournalen vil gjøre det mulig for behandlende helsepersonell å få fram enkel, rask og trygg tilgang til oppdatert informasjon om pasientens legemiddelbruk, medisinkort, allergier og annen kritisk informasjon. Det er i dag spesielt vanskelig å få oversikt over hva pasienten bruker av legemidler.

– Tilgangen til kjernejournalen er spesielt viktig i situasjoner der manglende oversikt over pasientens helseopplysninger kan gi alvorlig feilbehandling, sier Aps Tove Karoline Knutsen i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Pasienten bestemmer

– Med lett tilgang til sentrale helseopplysninger kan riktig behandling raskt settes i gang ved akutte situasjoner, sier Knutsen. Dette vil bli en ny type samhandlingsverktøy for helsetjenesten, basert på kjent teknologi fra andre sektorer, ifølge Breen.

– Som et stort IT-prosjekt må det utvikles i flere faser, hvor ikke alt vil være tilgjengelig i første fase. Og vi ser at en vellykket innføring av ordningen med elektroniske resepter vil være viktig for en god utvikling av kjernejournalen, understreker han.

Pasienten får elektronisk tilgang til registrerte opplysninger i kjernejournalen, anledning til å dele disse med helsepersonell og mulighet til å kontrollere hvem som har lest i journalen.

– Godt personvern er en forutsetning. Løsningen er basert på frivillighet og alle skal kunne være trygge på at deres personlige integritet er ivaretatt. Det forutsettes at alle får god informasjon om løsningen og om muligheten for å reservere seg, sier Knutsen. (ANB)