Mandag kveld sluttet EUs innenriksministre opp om den nye pakten, som står høyt på dagsorden for det franske EU-formannskapet.

Målet er en samordning og styrking av tiltak både for kamp mot illegale immigranter, og retten til asyl i Europa. Men forslagene vekker liten begeistring blant organisasjoner som jobber for asylsøkere og flyktningers sak.

– Dette er veldig innoverskuende, sier generalsekretær Bjarte Vanvik i Det europeiske flyktningrådet (ECRE) til NTB.

– Bygger mur

Vanvik mener det er positivt at franskmennene vil løfte immigrasjonspolitikken i EU, men synes forslaget som ligger på bordet i for stor grad dreier seg om å sikre EUs grenser.

– Pakten sier mye konkret om å styrke grensearbeidet og hvordan man skal kunne sende folk ut. Det er langt mindre konkret om hvordan man kan sikre en ordnet og lovlig migrasjon inn til Europa, blant annet for å bekjempe menneskehandel, sier Vanvik.

Også FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er skeptisk til om den nye pakten vil leve opp til målet om «et Europa for asyl».

Tirsdag så FN-organisasjonen seg nødt til å rykke ut med en oppfordring til EU om å respektere rettighetene til flyktninger og asylsøkere.

Utvannet

Vanvik påpeker samtidig at den vedtatte teksten er langt løsere i fisken enn det forslaget Frankrike opprinnelig så for seg. Forslag om tvungen språkundervisning og forbud mot masseamnestier for papirløse har møtt sterk motstand fra land som Spania. Kompromisset dreier seg derfor i stor grad om å samle forslag og prioriteringer som allerede har sirkulert i EU.

– Det er lite nytt her, og forslaget er utvannet. Den lever samtidig ikke opp til navnet om å være en pakt, ettersom tredjeland i liten grad er inkludert, sier Vanvik, som samtidig er positivt stilt til forslag som at EU skal samordne sin innsats i landene som er opphav til asylstrømmene til Europa.

Denne retningen burde pakten i større grad være preget av, mener han. Samtidig savner han konkrete tiltak for bosetning av flyktninger, og en større byrdefordeling mellom de europeiske landene på dette punktet.

I tillegg til returdirektivet

Den nye pakten skal vedtas på EUs toppmøte i oktober og kommer på toppen av det nylig vedtatte returdirektivet for Unionen. I motsetning til direktivet, som Norge vil slutte seg til, er det uklart i hvor stor grad den mer politiske pakten vil påvirke Norge.

Returdirektivet, som trekke opp grenser for hvordan EU-landene skal behandle, fengsle og sende ut illegale immigranter, er blitt møtt med sterke følelser blant annet i Sør-Amerika.

Presidentene i Chile, Argentina, Brasil, Paraguay, Uruguay, Bolivia og Venezuela gikk i forrige uke ut med en felles erklæring hvor de tok avstand fra «alle forsøk på å kriminalisere papirløse innvandrere» og krevde at innvandrernes menneskerettigheter også respekteres.

Vanvik mener EUs nye immigrasjonspakt ikke nødvendigvis peker i samme retning som returdirektivet, men er ikke overrasket over at pakten kan bli oppfattet som det.

– Reaksjonen vil alltid være sterke når det kommer forslag på dette området. Dette dreier seg i stor grad om den siste skansen for den nasjonale arenaen, sier Vanvik. (ANB-NTB)