60 millioner i omsetning. 18 i overskudd. Hamneidet laks er en av landets mest lønnsomme bedrifter. Den ligger i ei av landets minste bygder

Fire ansatte og 2 oppdrettskonsesjoner. En bedriftsfilosofi om nøysomhet, og dyktige folk. Det er ingrediensene i suksesshistorien fra utkantbygda i Nordreisa. Fisken fra merdene i Maursund havner på franske og danske middagsbord, overskuddet på bok.

Millionselskapets «hovedkontor» ligger i den borterste enden av lagerhallen ved det nedlagte fergeleiet. Det er rent, pent – men fremfor alt nøkternt. Tommy Karlsen tar i mot. Driftslederens skrivebord er av den typen vi i Nordlys kastet ut før den forrige flytteprosessen. Datamaskinen er en Targa fra 90–tallet, innredningen for øvrig strengt pietistisk.

Ingen tro på luksus

– Nei, vi har ikke så stor tro på luksus. Man kommer lengere med nøysomhet, sier Karlsen.

Driftslederen skotter ut av vinduet. Verdiene skapes ikke her inne på kontoret. Der ute, et par steinkast unna, svømmer driftskapitalen.

Han eier sjøl 20 prosent av aksjene i det gullkantede selskapet. Resten tilhører andre familiemedlemmer. Flere av dem jobber i selskapet.

– Fjoråret var et gullår for oss, slik det også var for de fleste andre aktørene i næringa. Det gode resultatet har imidlertid ikke ført til at vi har tatt av. Vi vet at det kommer dårlige år, og overskuddet pløyes tilbake i bedriften, sier Karlsen.

Og Hamneidet laks har hatt sin andel av dårlige år. Selskapet, eller forløperen Myrenglaks, gikk med i dragsuget etter konkursen i Fiskeoppdretternes salgsslag i 19991. Familien klarte å reise ny kapital, og fikk startet opp igjen i 1992.

Vanskelige tider

Syv år etter rammet katastrofen da det ble påvist ILA i anlegget.

– Det var helt forferdelig. Vi måtte destruere all smolten. Året etter var det eventyrlige priser. Over 40 kroner kiloet. Vi hadde ikke en fisk å levere. I 2001, mens vi var på vei opp igjen, kollapset markedet. Prisen var i fritt fall, forteller Karlsen.

– Vi var avhengige av hjelp for å komme over denne kneika, og jeg tror at vår grunnfilosofi om nøkternhet og nøysomhet var en viktig faktor. Sparebank1 hadde trua på oss. Uten deres hjelp hadde det neppe gått bra, sier han.

Nå går det mer enn bra, og Hamneidet laks frykter ikke konkurransen fra John Fredriksen og de andre gigantene i næringa.

Lave kostnader

– Fiskeoppdrett har en del særegenheter som gjør det forskjellig fra mange andre typer industriproduksjon. Dermed er det vanskelig å hente ut stordriftsfordeler. Vi klarer å holde like lave produksjonskostnader som de store selskapene, og det er en annen ting som er vesentlig forskjellig: I de store selskapene sluses verdiene ut til aksjonærene. Vi kan bruke pengene på selskapet for å trygge fremtida i en bransje der lønnsomheten svinger enormt mye, sier Karlsen.

Hamneidet laks har brukt penger. Selskapet har kjøpt 50 prosent av slakteriet ved Svensby, og på sjøsida er det topp teknologi som gjelder. I år ble det ny båt.

– Vi anskaffet en katamaran som brukes til foring og arbeid med sjøanleggene. Fordi vi bruker overskuddet i bedriften kunne vi kjøpe fartøyet kontant. Prislappen var 5,5 millioner, forteller Karlsen.

Om bord i den eldste foringsbåten følger han nå foringen av laksen, som om noen uker skal dø for å bli julemat i Europa. Forkanonen på akterdekket spyr ut pellets. Et kamera er senket ned i merda, og på monitoren kan Karlsen studere fiskens måltid.

– Før pøset vi bare på med for. Nå sjekker vi. Når det ramler en viss mengde pellets igjennom, uten å bli spist, stenger vi av.

Nøysomhet er en dyd, også for laksen på Hamneidet.