Nordnorsk brønnboring er alene i landsdelen på boring etter vann og varme. Noen ganger finner de til og med gull.

– Det er den store drømmen, flirer Oddlund Olsen, daglig leder i Evenskjer-selskapet Nordnorsk Brønnboring.

I dag koser han seg på jobb. Sola skinner, vinden holder seg i ro og slipper til duren fra boremaskinen og regnjakken er av. Slik var det ikke dagen i forveien. Da blåste det sterkt i Hammerfest, hvor Nordnorsk Brønnboring borer etter jordvarme til StatoilHydros nye velferdssenter ved porten til Melkøya.

– Det går greit å jobbe utendørs, vi kler oss godt. Og så har vi stoler bak i lastebilen som vi slår oss ned på om det blir for ille, påpeker Terje Verkland.

Trenger ikke reklamere

Sammen med Oddlund Olsen utgjør han ett arbeidslag i den fire manns store bedriften. Den andre halvparten er i Kirkenes og borer etter jordvarme til privatboliger.

Med oppsvinget til alternative oppvarmingskilder de siste årene, har Nordnorsk Brønnboring hatt nok å gjøre.

– Vi er de eneste i Nord-Norge som holder på med dette. Derfor dekker vi Nordland i sør til Finnmark i nord. Da er det viktig å planlegge rekkefølgen på oppdragene godt, ellers blir det for kostbart, forteller Olsen til Nordlys.

– Vi kan ikke rekke over alt. Det går bare ikke. Men vi trenger ikke lenger markedsføre oss, det er det ikke behov for. Alle vet om oss.

Mye bortreist

Sammen med broren Rolf Arne kjøpte han i 1996 opp Nordnorsk Brønnboring fra de tidligere eierne.

– Vi har ikke angret, selv om det her vært mye farting rundt omkring. Vi arbeider neste året rundt. Det hender vi permitterer noe midt på vinteren, men ellers går det i ett.

Oppdraget i Hammerfest varer til sammen i tre uker. Da er hotellrommet «hjemme». På det meste har Oddlund vært borte i to måneder i slengen.

– Man er jo lite hjemme på Evenskjer. Men så lenge vi får kjerringene til å godta dette, så går det.

– Og det går greit?

– Hittil har det gått bra. Men de vil jo at vi skal komme hjem. Det går fint når vi er borte, og så er vi nyforelska når vi kommer hjem, flirer han.

Fant gull

Snart fyller Olsen 60, og skulle ønske at kunne roe litt ned. Selv om potensialet i selskapet er der blir det ikke noen ekspansjon.

– Nei, jeg begynner jo å bli en gammel mann! Nå er det stopp, det blir ingen flere investeringer på meg. Kjerringa har foreslått at jeg skal gå av når jeg er 62, men vi får se.

– Jeg kunne tenke meg å trekke meg tilbake og administrere selskapet, men da måtte jeg hatt inn en mann i stedet for meg, og det er ikke så lett.

Etter å ha skiftet olje på kompressoren durer det igjen i boremaskinen. Den borer i overkant av ett hull på 140-150 meter per dag. For StatoilHydro skal det bores ti.

– Det er like spennende hver gang å se hvordan forekomstene av mineraler er. Man blir en hel liten geolog av dette. Vi ser etter gull, og kom blant annet over det en gang i Kautokeino. Vi skulle bare funnet olje også! sier Olsen.