Russiske fiskebåter får servert det de trenger i havna i Kirkenes. Snart får de selskap av offshorebåter.

• Les artikkelen som PDF.

Fra kontorene, som ligger bare noen meter fra fjæresteinene i Kirkenes, har Jørn Andreassen og Jan Tore Jørgensen, eiere og drivere i Unex, full kontroll over deres egen kundebeholdning. Når russiske fiskebåter kommer sigende inn fjorden sitter de som i et styrhus og følger med.

– Vi vet som regel om at de kommer på forhånd, men det er veldig greit å ha oversikten. To, fire, seks, åtte, ti, tolv... Ja, det er rundt 30 båter inne her til enhver tid. Noen ganger opptil 50-60 på det meste.

Jørgensen strekker hals og teller opp antallet russiske båter som er inne på denne kjølige høstdagen. 90 prosent av omsetninga til Unex kommer fra naboene fra øst. Selv om havna i Murmansk er bare 25 mil unna, velger krabbe- og fiskebåtene dyrere Kirkenes, og Unex leverer hva de enn måtte trenge. Sånt blir det penger av.

Shtokman lokker

– De fleste kommer igjen og igjen. Mange av båtene går aldri til havn i Russland. Der møter de egne inspektører og andre myndigheter og det tar lengre tid. Her er det mindre byråkrati, og de kronene de taper på høyere priser tar de igjen på å komme seg raskere ut på fiskefeltene igjen, sier Jørgensen.

– Vi tar ikke sikte på å være billigst på alt, det går ikke an. Men vi skal gi dem 100 prosent service før de går herfra, supplerer medeier og daglig leder Jørn Andreassen.

Før var det stort sett bare fiskebåter som kom til havn i Kirkenes. Men med den mye omtalte Shtokman-utbygginga rykkende stadig nærmere har flere og flere supplybåter slengt trossene på kaia. Det merker Unex.

Få dager etter intervjuet blir det klart at StatoilHydro får 24 prosents andel i feltet.

Allierer seg

Optimismen rår i Kirkenes. Unex vurderer hele tiden hvordan de skal inngå allianser for å posisjonere seg best mulig før en utbygging.

– Samtidig må vi ikke ta helt av. Det kommer fortsatt til å være fisk og krabbe i havet. Vi må være forberedt, men det går naturlig og skrittvis siden ting tar så lang tid. Alt kommer ikke på én gang – det blir ingen eksplosjon. Vi kan ikke nå bygge kompetansen vi trenger om fem år, det er det ikke mange som kan, sier Jørgensen.

– Uansett vil Kirkenes få noe ut av Shtokman når den tid kommer. Og det gjelder oss også. Er det ti båter der ute, kommer kanskje én hit. Er det 100 båter, kommer kanskje ti hit.

– Eller vi kommer dit, skyter Andreassen inn.

Gruve-håp

Nettopp fleksibiliteten regner Unex som en av sine forser. Da virksomheten startet opp i 1992 som en del av grossistorganisasjonen Univest Export, leverte selskapet varer til vestlige butikker i Murmansk. I 1997 trakk Univest seg ut, og sammen med Arve Henriksen tok Andreassen og Jørgensen over.

– Vi bestemte oss for kun å ha fokus på leveranser til båter i havna, og det har vi hatt i ti år nå.

Om ikke lenge kan driften i selskapet ta ei ny vending. Shippingselskapet Tschudis kjøp av det nedlagte gruveselskapet Sydvaranger med påfølgende børsnotering i Australia skal på ny tenne lyset i de dype gruvegangene på Bjørnevatn.

– Vi har bestemt oss for å jobbe opp mot industrien i større grad, og særlig hvis det blir gruvedrift, sier Jørgensen før Nordlys' reportasjeteam blir kjørt i bil til havna for å ta de russiske båtene nærmere i øyesyn. Bilene, to mørke Volvo XC90- SUV'er, er et synlig bevis på at det tjenes penger.

– Vi får noen kommentarer på det, ja, flirer Jørgensen og Andreassen.

Veksten de tre siste årene har vært god – og ingenting tyder på at det skal stoppe der så lenge vinden fra øst fortsetter. Det kan fort dukke opp enda større biler på parkeringsplassen til Unex.

Vekst i Nord er et samarbeid mellom Nordlys og Landsdelsutvalget.