Seiland Kystfiske viser at det går an å tjene gode penger på fiskeri i ei tid hvor hele Hammerfest gasser seg på Snøhvit.

• Les artikkelen som PDF

– Hadde vi bare fått tak i arbeidsfolk hadde vi kjøpt en båt til, men det er umulig i disse Snøhvit-tider.

Medeier, daglig leder og maskinist Arnt Harald Wang koser seg i byssa på den 90 fots lange «Solværskjær» sammen med resten av besetninga. I dag ligger de til kai i Hammerfest mens fjorden går hvit utenfor. Kokk Harald Olsen har bakt kake og serverer med vaniljeis til, noe de saktens kan koste på seg etter gode år på havet, både for selskapet Seiland Kystfiske og besetningen.

Strategiske kvotekjøp

Fiskerne har til salt i maten og vel så det. I år tjener stort sett alle mellom en halv og en million kroner avhengig av hvor mange døgn de har om bord.

– Men så er vi gode på å bruke dem også, skoggerler kokk Olsen før han forsvinner inn på kjøkkenet for å bake brød.

Takket være godt kvotetilfang de siste årene har Seiland Kystfiske fylt både båten og pengeskrinet.

– Vi var tidlig på banen og tilegnet oss kvoter før dagens strukturering. Det hadde ikke gått i dag på grunn av store kostnader.Vi har sluppet unna kostnader på 15 millioner ut fra dagens priser.

Sju kvoter

Bare i fjor fikk selskapet inn store summer etter refordeling av kvoter og kjøp av havarikvote. I 2005 ble alle kvotene samlet på en og samme båt.

– Per i dag har vi to kvoter på torsk, to på sild og tre på seinot. Vi har mer enn vanlig å gjøre. Med ett kvotesett ville vi bare hatt nok til fem måneders drift for sju mann. I år har vi hatt 14 mann i drift fordelt på hele året, sier Wang.

2007 tegner enda bedre enn fjoråret. Seiland Kystfiske ligger an til samme omsetning, men slipper flere store investeringer som kom i fjor. Dermed blir trolig resultatet enda bedre, påpeker Wang.

Drahjelp av bestefar

Allerede som 21-åring startet han sammen med 24 år gamle Leif Johnny Isaksen opp i 1989.

– Banken hadde ikke tru på oss. Kanskje ikke så rart – vi var bare skjorta og ræva. Det var det vi hadde.

Trua hadde imidlertid bestefar Hedly Henriksen, en holden mann etter mange års fiske. Da han garanterte for halvparten gikk banken med på å låne ut resten.

– Vi fikk fiskerettigheter da vi kjøpte båt. I dag hadde vi aldri kommet oss inn i næringa, og aldri fått etablert et selskap. Det har blitt for kostbart.

Kritisk til kommunen

«Solværskjær» ligger til kai Hammerfest i store perioder fordi kaia i hjembygda Hønseby er for lita. Men hadde tidene vært annerledes kan det godt hende selskapet hadde flagget ut til en annen kommune. Sett i forhold til verdiene som skapes og skattekronene som legges igjen føler de ikke at de verdsettes i Hammerfest.

– Fiskerinæringa lider under Snøhvit. Kommunen har lite fokus på primærnæringene. Vi hadde hatt et bedre utgangspunkt dersom vi hadde vært i en annen kommune, for eksempel Havøysund eller Kvalsund. Her i Hammerfest får man 500.000 i støtte, mens man kan gange det med tre i nabokommunene, sier Wang.

Til natta går båten ut igjen. Så lenge fisket fortsetter som før kommer nok «Solværskjær» tilbake til kai i Hammerfest.