Man får riktignok assosiasjoner om noe av det heteste man kan skremme et medmenneske med når man kommer inn døren på et av Tromsøs aller nyeste spisesteder.

Skjermet med glass på alle kanter, brenner det en ild, så het at flammene slår ut i blått.

Oi. oi, tenker jeg. Er maten like het, ja da skal man bli varm både innvendig og utvending.

Det er med ganske store forventninger jeg tar med meg min gjest til det som en gang var et av Tromsøs mest eksklusive spisesteder, «Markens Grøde», et sted som ble ivrig frekventert av de som ikke akkurat levde av minstelønn og de som slapp å betale regningen selv.

Nå var det beinhard konkurranse om spisegjester som søkte til slike restauranter. Og når kundene ikke kom så ofte, sank kvaliteten på det som ble servert. Det hjalp lite at nye eiere kom til, og prøvde et litt mer prisvennlig konsept. Også de ga opp, og nå er det visstnok flere som har slått seg sammen – og kombinert spisestedet Hell's Kitchen vegg i vegg med baren Barometeret.

Det var god plass til min gjest og meg da vi tidlig på kvelden ønsket noe hett på bordet. Det vil si at min gjest var mer hippen på det hete enn det jeg var.

Vi var faktisk de eneste gjestene i lokalet. Bordene kjente jeg igjen, stolene likeså. Forskjellen var først og fremst at bordene var uten duker nå. Det var levende ild og på veggene var det tegninger av han du vet med horn i pannen.

Menyen er liten. Servitøren er også husets kokk, så det er enkelt å finne den man skal rette klagen til dersom man er misfornøyd med måltidet,

Hot'n Spicy American Barbecue Tapas Meny, står det øverst på listen der de sju forskjellige hovedrettene er presentert. Er man flere og spiser samme rett, blir den billigere. Utgangspunktet er 235 kroner uansett. Men ønsker man ekstra store biffer må man opp i pris. Det samme gjelder for Satans cajon Shellfish. For den må du betale 70 kroner ekstra om du vil ha en stor porsjon.

Til alle rettene får man potetmiks, coleslaw, brød, salat, hvitløksaioli og barbecuesaus. Salaten serveres i et stort glass.

Selv om alle rettene kanskje ikke er hete nok, så er i alle fall navnene på dem det. For eksempel Hell's Party Plate Special eller Devil's Surf'n Turf som min gjest foretrakk. En miks av kylling, svin og scampi.

Jeg ville ha Belzebub's Baby Back Ribs, spear ribs og sweet mais. Og som nevnt forskjellige typer dressing til.

_– Hvorfor serveres det stekte krydrede poteter til? undrer min gjest. Hvorfor ikke for eksempel bakte poteter?

_– Kanskje er det for å gjøre serveringen enkel, antydet jeg. Men det ville ikke min gjest godta som unnskyldning. Så her er det nok en jobb å gjøre, herr kjøkkensjef.

Jeg undrer meg også over hvorfor man fikk servert hermetisk mais til retten. Hvorfor ikke en halv maiskolbe?

Det var i alle rikelig med mat på min tallerken. Fire store stykker godt grillet ribbe med en smak av honning penslet på.

Det var intet å utsette på smaken heller, men man burde også ha satt fram ei skål med vann slik at man fikk skylt fingrene under måltidet. Den type grillribbe smaker mest når man brukere fingrene.

– Jeg synes slett ikke min rett var så heit som jeg forventet, sa min gjest.

Med et slikt navn på retten forventet man litt mer av det hete.

Jeg smakte på et lite stykke svinefilet, og konstaterte at svetten piplet på pannen. Men som kjent er jo smaken forskjellig.

Også kyllingbitene var smakfulle og saftige, og min gjest sukket av velvære etter å ha satt til livs scampiene.

– Meget gode, og ikke seige i det hele tatt, var kommentaren.

Før maten kom på bordet, rakk vi å drikke en pils og et glass campari. Restauranten har nemlig et brukbart utvalg av både konjakk, armagnac, calvados og whisky. Har man det ikke i egen hylle, hentes ønsket fra Barometeret.

Til rettene ville vi ha rødvin, selv om kanskje kaldt øl hadde vært det beste.

Ettersom man var utsolgt for Valpolicella Classico til 359 kroner for ei flaske og 79 for et glass, ble det Dolcetto d'Alba til samme pris.

Fem røde og fire hvite viner er det på menyen. Billigst av de røde er Estremandura fra Portugal (299 og 65). Dyrest er den hvite Diel Riesling Classic (Tyskland) til 465 for ei flaske.

Det er ikke så stort utvalg av desserter, nærmere bestemt to. Hell's egen istallerken med friske bær og frukt og Flaming Fondant. Den første koster 79, den andre en tier mer.

– Jeg tror ikke jeg orker en dessert etter et så stort måltid, sa min gjest.

Vi ble dermed enige om å prøve en flytende dessert. Det finnes seks typer av dem, fra 69 til 92 kroner.

Min gjest valgte 5 om dagen, det vil si frukt og juice blendet sammen til en sunn og god avslutning på middagen. Med eller uten rom. Min gjest valgte rom i sin – og nikket fornøyd på hodet.

Jeg var ikke helt fornøyd med mitt valg, Caipirissima special, med bringebær (man kan velge blant flere typer) Dette var mikset sammen med brunsukker og mørk rom.

– Ei litt underlig blanding med en særegen smak, var min kommentar.

Hell's Kitchen åpner først klokka 19 om kvelden. Nå vurderer vi å åpne tidligere, røpet vår vennlige servitør og kokk.

For to hovedretter, ei flaske rødvin, to flytende desserter, en øl og et glass campari betalte vi 1113 kroner.