På taket er statuer festet med stropper for at de ikke skal falle ned.

En vandring rundt i det ærverdige bygget viser ikke bare forfallet, men også et hus med svært trange og tungvinte arbeidsforhold.

– Denne garderoben hadde jeg i tre år. Den har ikke en gang vegger som går helt opp, sier Bernhard Arnø og viser oss inn i et lite smalt kott på rundt 3 kvadratmeter.

På scenen sitter inspisienten i et trangt lite, varmt bur. Noen meter unna er heisen, trolig Norges minste. Det går akkurat én person inn i den, ingenting for folk med klaustrofobi.

På scenen rigges det til prøver på «Abigails party». En stor tribune kjøres inn. På bak- og sidescenen er det stappfullt. Her stables dekorasjon, rekvisitter og lysutstyr til kveldens forestilling.

Alle kulisser må også tas inn i moduler, siden dørene ikke er spesielt brede.

– Modulene bygges etter åpningen på døra, og må så settes sammen inne i huset, sier driftsteknisk sjef Freddy Olsen.

En tilstandsanalyse fra Statsbygg viser at det vil koste opp imot 885 millioner kroner å pusse opp det verneverdige bygget. Om Kulturdepartementet er villig til å bruke så mye på å få Nationaltheatret i stand, er ennå ikke klart. Statsbygg har lagt til grunn at det ikke produseres teater i huset i de to årene det antas at byggefasen vil vare. Da må teatret finne alternative spillesteder.

Nationaltheatret ble innviet i 1899, og ble fredet i 1983. (ANB-NTB)