I forrige uke sto Susan Sarandon, med en Oscar-statuett og fire nominasjoner på merittlisten, offisielt fram som bordtennisfan.

Sarandon, som er deleier i den nyåpnede bordtennisbaren Spin i New York, var i helgen i Stockholm der hun mottok en pris for sitt livsverk innen filmen under filmfestivalen i byen.

Hun hadde ett ønske under festivalen: Å få treffe den tidligere verdensmesteren og OL-gullvinneren Jan-Ove Waldner.

De to spiste middag sammen fredag.

«Diplomatoppdrag»

– Å, jeg skulle ønske at jeg hadde bilder fra Spin med meg, sa Sarandon (63) da TT Spektra traff henne i London etter helgen.

– Jeg åpnet den med tre karer som spiller bordtennis. Da filmfestivalen inviterte meg, sa jeg: «Stockholm, Å Gud, det er der Jan bor!» De var helt vanvittige. Og jeg forstår det, for han var fantastisk. Pingpongens Fred Astaire. Mitt første diplomatoppdrag ble altså å forsøke å få «Jan» til å komme til New York å spille på Spin.

På spørsmål om hun spiller selv svarer Susan Sarandon raskt: «Jeg er kjempedårlig».

– Men bordtennis er et godt bevis på at du kan ha det moro selv om du ikke er dyktig. Det er en sport der små jenter kan slå voksne menn og en fantastisk måte å utvikle hjernen på, spesielt samspillet mellom høyre og venstre hjernehalvdel. Bedre enn kryssord. Jeg håper på å åpne en Spin-filial i Los Angeles.

Tenåring som drepes

Susan Sarandon er i London for å lansere Peter Jacksons nye film «Alle mine kjære» som bygger på Alice Sebolds roman.

Den handler om en tenåringsjente som blir drept, men fortsetter å betrakte sin sørgende familie – og sin drapsmann – etter døden. Sarandon spiller jentas mormor, en alkoholisert kjederøyker som tar ansvar for familien når det trengs som mest.

– Jeg forstår ikke hvordan mennesker klarer å gå videre i en sånn situasjon. Det fine med min rollefigur er at hun tar en aktiv del i sorgprosessen, på sin egen snublende måte. Jeg følte meg hjemme i rollefiguren selv om jeg selv ikke drikker og røyker... (kunstpause)... sigaretter. (ANB-NTB)