I filmen spiller hun kona til en mann som graver i sin egen families mørke historie.

– Jeg ser at Magnus er i ferd med å lukke seg inn i sted som er stort og svart og vondt. Og jeg slipper ikke inn der, sier hun.

– Veldig personlig

Regissør Håkan Bjerking vet selvsagt at mørke hemmeligheter er vanlige i mange familier. Men dette er hans egen historie. Han har valgt å fortelle den etter at foreldrene har gått bort.

– Min bror har lest den, og selv om utgangspunktet for historien er veldig personlig, har vi funnet på andre visuelle løsninger underveis, rett og slett for å lage en film og ikke en bok, sier han til Nordlys.

Det er han som egentlig er det mishandlede barnet Magnus i filmen.

– For meg var det viktig å ikke sette seg fast i det som har skjedd, ellers ville jeg være et offer hele livet. Livet må gå videre. Som John Lennon sa: «Det er aldri for sent å skaffe seg en lykkelig barndom», smiler han.

Stas med svensk film

For Ane Dahl Torp er det første gang i svensk film.

– Det er utrolig stas for meg å få jobbe med svensk film. Svenske skuespillere har jo høy status i Norge, og det var morsomt. Men utover det var det ikke annerledes enn å jobbe med film i Norge.

Etter svært mange filmer og TV-serier de siste årene, ser Dahl Torp fram til å stå på scenen igjen.

– Jeg har spilt teater i hele 2006, jeg, så det er ikke akkurat noe nytt. Men mandag skal jeg på første prøve på Katt på hett blikktak på Det Norske Teatret, og det gleder jeg meg til

– Hva liker du best, teater eller film?

– Oj, det går det ikke an å svare på. Det er så forskjellige ting. Teater er så utrolig mye skumlere og jævligere. Du kan skape skandale og teaterhistorie hvert sekund på teater. Og så er det mye tekst å lære seg, sier hun.

– Samtidig er det jo veldig fint med kontakten med publikum og at ting skjer akkurat der og da.

– Tør ikke være lenge

I mai begynner opptakene til oppfølgeren av Kodenavn Hunter.

– Har du vært i Tromsø før?

– Jeg har vært her én gang, men da var jeg liten. Og jeg merker at jeg har vokst, for jeg husker at Ishavskatedralen lå på ei øy langt ut i havet et sted, men det ser jeg jo nå at den ikke gjør.

Hun kom i går, gjorde en rekke intervjuer i forbindelse med filmen og reiser tilbake til Oslo i dag.

– Jeg tør ikke være her så lenge. Jeg skal som sagt begynne prøver på teatret på mandag og har hørt at det er så moro her...