Skuespillerne i denne georgiske tripp-filmen er svært dyktige, og gir en sterk realisme til sine rollekarakterer. Spesielt kan nevnes de to hovedrollene Gio og Gogliko.

Krig, vold, kjærlighet og narkotika er rammeverket rundt historien om de to kompisenes reise fra hjemlandet Georgia til nabolandet Azerbadjan. Veien dit er imidlertid mer kronglete enn de hadde regnet med, og de havner i enklaven Nagorno-Karabach, der det nesten er borgerkrig. Og guttene havner mitt i konflikten.

Det er en treffsikker og ikke minst stilsikker skildring av konfliktene i den avsidesliggende delen av det gamle Sovjetunionen.

Etter å ha sett filmen sitter du igjen med følelsen at mennesket er et idiotisk dyr, som til tross for gjensidige behov og ønsker ikke klarer å bli enige med hverandre. En satirisk anti-krigsfilm, med andre ord.

Det som trekker ned filmen er en noe rotete manus, og at regissør Levan Tutberidze ikke helt klarer å holde trådene og de parallelle historiene sammen.