Med 23 år gamle Yvonn Steffensen som ny sjef på kjøkkenet forsvarer Emmas Drømmekjøkken med glans sin posisjon på topp blant Tromsøs restauranter.

Min gjest hadde hørt mange lovord om denne restauranten, men hadde aldri besøkt stedet. Han fikk en kulinarisk opplevelse av de sjeldne.

Helt perfekt

– Dette er nydelig, helt perfekt, utbrøt han mens han nøt de mange rettene. Og hvilken service, hvisket han mellom hver gang de unge servitørene hadde besøkt vårt bord – det gjorde de uten å være påtrengende, men likevel oppmerksomme på hvert like vink.

Det er ikke så lett å bestemme seg for hva man skal velge fra en meny som nesten overgår seg selv av fristelser. Det er ikke så veldig mange retter på den, men hver enkelt virker så forlokkende at man har lyst til å prøve dem alle.

Mens vi studerte menyen fikk vi en aperitiff. Emmas Special var ei blanding av krøkebærsaft og fransk musserende vin. Min gjest holdt seg til den mer tradisjonelle vodka med tyttebær. Samtidig kom et nydelig brød på bordet – helt ferskt.

Sju retters Olympiadrøm

Valget til min gjest falt på Emmas 7-retters Olympiadrøm. (790 kroner). Han hadde mer lyst på hjortefilet framfor kalvefilet, og det var ingen problemer med å bytte (det kalles også for god service). Jeg landet på femretterstilbudet – og angret heller ikke et øyeblikk på det.

Menyen består ellers av fem forretter som varierer i pris fra 125 til 139 kroner. Det er seks fiskeretter (akkurat denne kvelden var man fri for dampet boknafisk). Disse er i prisklassen fra 255 til 279. Det er fire kjøttretter fra 285 til 298 kroner.

Seks desserter er det også på menyen – fra 115 til 125 kroner.

Men vi ventet på rettene, kom det en liten såkalt «starter» på bordet, to strimler lettrøkt rypebryst med solbærpurre og ei «frekk» bringebær.

– Hvis resten av måltidet holder samme kvalitet, har vi virkelig noe å se fram til, sa min gjest med store forventninger.

Kantarellsuppe

Hans første rett var reinsdyrbresoala med malangsurter, tynne skiver marinert og lettrøkt reinkjøtt. Nydelig, var vi begge enige om, etter at også jeg hadde fått en smakebit. Så kom et av måltidets høydepunkter, kremet kantarellsuppe tilsatt litt kyllingkraft og gressløk – kantarellene håndplukket av husets sjef Anne Brit. Kombinasjonen kyllingkraft og kantareller var rett og slett utsøkt, og gressløk var tilsatt i så små mengder at den ikke dempet den gode smaken av kantarellene. Og med en liten dott pisket krem på toppen var det helt perfekt.

Hvilken vin skal man velge til dette? undret vi. Vår eksellente servitør hadde svaret, prøv en Chardonnay fra New Zealand. Mount Riley, en hvitvin som ikke er så syreregnet, og passer utsøkt til suppen vi fikk.

Røye fra Andsvatn

Min gjest fikk så grillet laksefilet med spinat à la crème, mens jeg fikk villmarksrøye med persillesmør og soltørket tomat.

– Jeg kan ikke huske å ha spist en så godt tillaget laks tidligere, dette er praktfullt, konkluderte min gjest.

Røya jeg fikk servert, var fanget i Andsvatn, stekt lett på den ene siden og sprøstekt på skinnsiden. Jeg angret et øyeblikk på at jeg ikke valgte denne til hovedrett. Ved å tilsette soltørket tomat til persillesmøret, får man fram en helt annen smak på smøret, som passer perfekt til røya.

Fortsatt lot vi vår servitør velge ut viner til oss. Min gjest fikk Petit Chablis Chardonney, Luis Moreu, mens jeg fikk et glass Tokay Pirot Gris fra Alsace.

Og ennå stod det beste igjen, selv om den lille hvileretten, en gratine, ble en bitte liten nedtur.

Den isknuste kjærlighetsfrukten var en aning for søt (litt for mye sukker i sukkerlaken kanskje?). Til dette fikk vi et lite glass Limochello, en italiensk, litt søtlig likør som gikk godt sammen til den iskalde hvileretten.

Mør hjortefilet

Så kom dagens cloue, stekt hjortefilet med urtesjy til min gjest og Mozarella gratinert kalvefilet til meg - servert med små gulløyepoteter, sjalottløk og gulrot. Kombinasjonen mozarella og kalvefilet et både dristig og nydelig. Fortsatt lot vi servitøren velge vin til rettene, og jeg ble anbefalt franske Medoc De Port Royal, mens min gjest fikk Railroad Red, med en blanding av Shiraz og cab. Sauvignondruene, fra Sør-Afrika til sin hjortefilet.

– Så mør som det er mulig å få den, var hans anerkjennelse, og lot meg smake litt. Og jeg kunne ikke annet enn å være enig.

Til et langt og godt måltid hører også en liten ostetallerken. Vi delte en, med camembert og Blue Stilton.

Gode desserter

Cremè Brüle er min favorittdessert. Denne ble servert med et sukkerlokk som var akkurat passelig brent, og den franske karamellpuddingen var så fløyelsmyk som den skal være. Min gjest fikk høstens desserttallerken. Den besto av et fat delt i tre med forskjellige bærarter i den ene, vaniljeis i den andre og en kremmousse i den tredje. To forskjellige viner fikk vi til, jeg fikk en Nederburger, Noble Late Harvest, og min gjest fikk italiensk Brachetto O'Aqvi.

Måltidet ble avsluttet med kaffe og konjakk og Calvados Brunell HDA. Den var aldeles utsøkt.

Spennende vinkart

Bare noen ord om vinkartet på Emma's Drømmekjøkken. Det er meget innholdsrikt, inneholder viner fra store deler av verden, og prisen er ikke avskrekkende.

– Nærmere himmelen kan man knapt komme, sukket min gjest henført etter måltidet. Hit skal jeg flere ganger, ikke bare på grunn av det herlige måltidet, men også på grunn av de dyktige servitørene.

Konklusjonen er klar; Emma's Drømmekjøkken forsvarer med glans sine poeng etter forrige gang jeg besøkte stedet. Jeg plusser på ei ekstra stjerne denne gangen.

TISEN