I løpet av noen korte minutter foretar Rachel en av sitt livs viktige reiser. Det er en reise ut av sykesengen, bort fra dødsdommen og inn i den levende drømmen.

Rachel er en aldrende kvinne med mye levd liv bak seg, og hun vil ikke følge notene i legens partitur når han forteller at hun er tre måneder fra den endelige finalen. Resolutt kutter hun navlestrengen, eller det intravenøse dryppet om du vil, og begir seg på en reise med buss dit hun finner Han som betyr noe for Henne. Når Rachel går på bussen iført badekåpe spør sjåføren hvor hun skal hen. Svaret gir seg selv: Til siste stopp.

Der møtes hun av Ham. Han som hun har drømt levende om siden Han også var blant de levende. Og i sekken har hun termos med kaffe og to krus.

Det er en blå tone gjennom hele filmen og historien fortelles sorgmuntert og med stor verdighet. Henny Moan som Rachel står som en påle der hun ligger i sykesengen og nekter å gi slipp på dette livet før det passer henne. Regissør Eilif Bremer Landsend loser oss trygt og elegant gjennom fortellerlandskapet mens fotograf Torkel Riis Svenson maler kunststykker med lys og skygger. Som kjentmann gjennom dette vakre landskapet kiler Bernt Simen Lunds cello oss behagelig i ørene.

Se filmen her!