Når verdens kanskje beste saksofonkvartetter smelter sammen med landets kanskje beste kor, da kan det ikke bli annet enn en konsert som i kvalitet overstiger selv de største forventingene.

Men den ble innledet med et fortvilelsens sukk da festivaldirektør Ulf Jensen annonsert at dette også var Ragnar Rasmussens avskjed med Vokal Nord – koret som ble stiftet i 1997 og hvor Rasmussen overtok regien for 11 år siden.

Sammen har de hentet utallige priser og premieringer fra korkonkurranser rundt om i verden.

Racherkvartetten på sin side, ble stiftet i 1969, og har turnert på noen av verdens største scener, og regnes i dag som den fremste i verden av saksofonkvartetter.

Det var de som innledet konserten med to vidt forskjellige komposisjoner, “Moon over the Western Mootwinge “av Nicola Lefanu og “Music for Saxophones” av Tristina Keuris.

For meg var den siste mest tilgjengelige. Det er snakk om avanserte komposisjoner som krever utrolig dyktighet av aktørene. De fire lot oss aldri i tvil hvorfor de er så etterspurt.

Vokal Nord tok oss med på en reise gjennom et enormt vidt repertoar – fra det stille, vakre sakarale og til samenes mektige rike.

Ragnar Rasmussen, som selv er født og oppvokst i Finnmark, har de siste årene både komponert og latt koret framføre verker der både samiske tekster og runebomme er brukt. Denne konsererten virket på meg som en stor hyllest til landsdelen langt mot nord. For jaggu mester ikke koristene også å synge på samisk. Og med en “frekk” joik av Ådne Somby før starten på andre avdeling. Og hvilken start det ble. I “Hear my Prayer” av Sven-David Sandstrøm, viste Vokal Nord hvilke musikalske kvaliteter de har. Reine klare stemmer om de er lav, lav visking eller høye sopraner.

Mer “brutal” var derimot “Warning to the Rich” av Thomas Jennefeldt. Et verk som nettopp kom med advarsler mot å grafse til seg for mye. Et verk med store krav til koristene på mange måter.

Men mest av alt lot jeg meg imponere at verdenspremieren på Ragnar Rasmussens egen komposisjon, “The fight”. Det ble framført i et nydelig samspill med Rascherkvartetten. Denne presentasjon tror jeg må være noe av det aller beste Vokal Nord har gjort. Og var mer enn et verdig punktum på et elleveårig samarbeid med Ragnar Rasmussen. Verket er da også et bestillingsverk til Rasmussen og er basert på en legende til Cherokee-folket – en legende som har funnet veien til mange kulturer, også den samiske. Teksten er gjendiktet til samisk av Johan Matthe Skum. Og det var ikke vanskelig å høre at musikken tok utgangspunkt i ulvejoik.

Dette er et verk Rasmussen kan ta med seg på sin ferd ut i verden.

Vokal Nord har en utrolig evne til å finne fram til nye medlemmer når noen hopper av, selv om det stilles store, store krav til kvaliteten.

Jeg har fulgt med koret gjennom mesteparten av de 11 årene til Ragnar Rasmussen, og bare konstatert av de har tatt steg for steg mot det nesten helt fullkomne. Og nettopp det var stempelet jeg må sette på denne konserten.