Allerede ved ouverturen til Guiseppe Verdis «La forza del destino», forsto man at dirigent Fabio Mastrangelos ord om å løfte orkesteret enda et hakk høyere enn under mandagens konsert, slett ikke var noen spøk.

Fra første anslag tok de grepet om den fullsatte salen – et grep som ikke glapp før siste tone fra ei fantastisk framføring av Peter Tchajkovskys «Polonese fra Evgenij Onegin» tok slutt.

Mellom disse to framføringene hadde både det fantastiske orkesteret med sin sprell levende, humoristisk og glitrende dirigent, ført oss gjennom deler av operaverden. I sitt følge hadde de operastjerner av toppklasse. I særdeleshet er det bare å takke høyere makter for å ha sendt Olga Pudova til operaelskerne her nede.

La meg understreke at også de øvrige solistene gjorde en enestående konsert med et program som ikke direkte fridde til publikum med såkalte «svisker», men som inneholdt arier og duetter med stor vanskelighetsgrad, hentet fra noen av grunnpillarene i operaverden. Og som publikum satte enormt stor pris på. Tromsø har nemlig et operapublikum som vet å verdsette kvalitet, noe aktørene fikk merke ved bravorop og jubel.

Arrangørene, dirigenten og orkesteret kom i kattepine da det bare får timer før konserten ble klar at stjernen Eduard Tzanga fra Mariinsky Operaen i St. Petersburg ikke rakk tidsnok til Tromsø på grunn av flyforsinkelse i København. Heldigvis har Tromsø Carlo Allemano som på kort varsel hoppet inn og framførte arie fra Don Giovanni, og sang en herlig, leken duett med Pudova – til publikums elleville begeistring.

Ellevilt begeistret ble man også av byens egen Lilly Jørstad som innledet andre avdeling med Aria di Rosina, fra operaen Barbereren i Sevilla.

Hun har en mezzosopran som hun med tiden uten tvil kommer til å imponere verdens operascener og publikum med når hun blir ytterligere litt finslipt. En mesterlig debut foran et stort og entusiastisk publikum som elsker opera. Hun avsluttet også konsertens operadelen med Olgas arie fra Evgenij Onegin på en utmerket måte. Dette var en strålende dubut av en ung student.

Vi var mange som nok tørket en liten begeistringståre over at vi i Tromsø kan bidra så sterkt til å utdanne slike utsøkte talenter.

Før det skjedde hadde vi også fått høre Thor Inge Falch, som kommer fra Ballangen, sin praktfulle tenorstemme både alene og i duett med spanske Itziar Galdos. Særlig i Aria Canio fra Pagliacci av den mer ukjente Leoncavallo fikk fram frysninger langs ryggen.

Kveldens cloue kom med Olga Pudovas arie «Queen of the Night» fra Mozarts «Tryllefløyten». Ai, ai ai, hvilken stemmeprakt. Den arien ble innledet med Ouverture «Nozze di Figaro» av orkesteret. To slike praktframføringer på hverandre førte mange av oss, er jeg sikker på, nesten hinsiden konsertsalen og til en annen verden.

Med en dirigent som vet nøyaktig hva han vil av sine musikere, og med musikere som pinlig nøyaktig følger hans minste vink, blir musikken uten et eneste feilskjær. Her musikere som ikke bare mestrer sine instrumenter, men som har en på en glitrende måte forståelse av musikken de framfører.

Og publikum satte pris på det. Jeg tror man kunne ha lyttet til orkesteret og aktører i ytterligere to timer denne kvelden.

Det er bare å ønske dem hjertelig velkommen tilbake. Og ta for Guds skyld med dirigenten Fabio Mastrangelo, nesten uansett pris.