To år er gått siden eksilnordlendingene i Senjahopen slapp sin relativt suksessfulle debutskive Bli med på yttersia. Oppskriften på oppfølgeren er den samme som sist; ramsalte nordnorske bygdestereotyper sunget over en blanding av lettbeint rock, ispedd country fra utvalget til Esso, og litt reggae. Vokalist Henrik Sandnes er ingen stor vokalist, men gir bandet mye av sin identitet.

De får drahjelp fra nordnorske venner som Joddski og Ida Maria. Dessuten har Haugen-brødrene fra Hellbillies tatt turen innom studio, uten at noen av bidragsyterne helt finner sin plass i Senjahopens uttrykk. Med sine nordnorske gener er de ikke blyge, og stjeler fra alt fra Kaptein Sabeltann til Toni Basil. Den åpenbare referansen til Sjørøverne kommer på låten Over heia kan bli vanskelig å bortforklare om Terje Formoe setter seg på bakbeina og skal ha dem til å gå planken.

Hjelpe Våren er akkurat like lett å synge med på som Raceys Kitty (bedre kjent i Toni Basils versjon, omskrevet til Mickey), nettopp fordi utgangen av refrenget er den samme. Men så lenge man stjeler med omhu så kan det gå riktig så bra, og mange av Senjahopens dedikerte fans vil nok fatte interesse for den nye plata.

Bandets folkelige appell er udiskutabel, og med vekselvis gode metaforer og banale nødrim, har de oppnådd en slags kultstatus blant unge voksne, spesielt på hjemmebane her i nord. Beste låt er prærierockeren Fær Tell Senjahopen.