Det er noe trygt og forutsigbart med Iron Maiden. De har alltid holdt seg til vinnerformelen sin og egentlig aldri gitt ut ei dårlig skive. Panikken bredte seg derfor gjennom kroppen da jeg satte deres 15. studioplate i spilleren. Første spor, Satellite 15?The Final Frontier, er todelt. Satellite 15 er et forsøk på industriell metal. Et Suicide-lignende tema i bunn med innslag av syrete gitarer à la David Gilmour og verdens døveste oppfinnelse, nemlig trommemaskin.

Det er såpass utypisk Maiden at jeg var usikker på om jeg hadde fått rett skive. Men etter fire og et halvt minutt tar eksperimenteringen slutt, og med tittelspordelen av låten er ting som de skal. Dette er supercatchy Maiden som man kan synge med til fra første strofe. Isoleres denne delen av låten, er det nok det nærmeste bandet har vært radiolisting.

Men det skal sies at The Final Frontier på ingen måte er en enkel plate og derfor trenger man noen gjennomlyttinger før den setter seg. Det er et delvis progorientert Maiden vi får høre, hvor det virker som gitarist Adrian Smith har hatt mye å si. Albumet er 76 minutter langt, komplekst med lange låter, og bør derfor høres i sin helhet. Høydepunktet er When The Wild Wind Blows, et 11 minutter langt mesterverk fra bandsjef Steve Harris, med hyppige tempo -og temaskifter.

Forrige plate, A Matter Of Life And Death (2006), var bandets beste siden klassikeren Seventh Son Of A Seventh Son (1988). Med The Final Frontier forsetter de oppturen fra fire år siden. For meg står skiva som en blanding av de to nevnte, i tillegg til barneskolefavoritten Fear Of The Dark (1992). Dessuten merker man innslag fra vokalist Bruce Dickinsons solokarriere, fra den tiden han og Adrian Smith samarbeidet utenfor Maiden.

Aberet med skiva er det samme som med den forrige. Unødvendige lange introer og outroer. Men det er sånn Steve Harris liker det og han er gammel nok til å bestemme selv. Han har tidligere uttalt at det var et mål å gi ut 15 Maiden-skiver. La oss for beistets skyld håpe at de ikke gir seg nå.

Jeg tipper denne platen bare vil vokse ved flere gjennomlyttinger, så jeg lar tvilen komme den til gode og vipper opp på en femmer.